| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling: Jeg ønsket å undersøke rundt problemstillingen Overgangen fra barnehage til skole for barn med Autismespekterforstyrrelse (ASF), dens påvirkning på barn med ASF og samarbeidet rundt overgangen, da overgangen fra barnehage til skole kan være vanskelig for mange barn, og da særlig barn med Autismespekterforstyrrelse (ASF). Barna vil møte på både likheter og ulikheter mellom institusjonene barnehage og skole. I barnehagen er dagen preget av rutiner, struktur, mindre barnegrupper og større voksentetthet, mens det omvendte kan sies om skolen. Overgangen fra barnehage til skole og møtet med ulikheter kan være vanskelig for barn med Autismespekterforstyrrelse, på grunn av deres varhet for nyhet, forandringer og overganger. Det kan sies at de har et spesielt forhold til omgivelsene, da særlig reaksjoner på nyhet og forandring. De kan også reagere sterkere og mer negativt på nye stimuleringar enn det andre barn gjør. Overgangen fra barnehage til skole starter i barnehagen og forsetter opp gjennom de første årene på barnetrinnet. Jeg ønsket å undersøke hvordan lærere opplevde at barn med Autismespekterforstyrrelse takler denne overgangen og hvordan barnehage og skole forbereder og samarbeider rundt denne overgangen. For å kunne undersøke problemstillingen utarbeidet jeg forskningspørsmålene: Hvorfor kan barn innenfor Autismespekteret være særskilt sårbare for overgangen fra barnehage til skole?, Hvordan er samarbeidet mellom barnehage og skole, når starter samarbeidet og kva vektlegger lærerne i dette samarbeidet? Og Hvordan er forberedelsene rundt skolestart? Metode: Jeg valgte å benytte meg av kvalitativ metode og kvalitativt intervju for å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene. Jeg intervjuet to representanter fra to skoler med spesialavdelinger for barn med Autismespekterforstyrrelse. Informantene har fleire års erfaring på overgangen fra barnehage til skole for barn med ASF. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd, og disse ble transkribert. Resultat: Undersøkelsen viser at årsaker til at overgangen fra barnehage til skole kan være særskilt sårbart for barn med Autismespekterforstyrrelse, kan skyldes deres vanskeligheter med møtet med nye mennesker, omgivelser, nyhet og forandring .Andre årsaker kan at de kan få sterke reaksjoner av forandringer og brudd i forhold til det vante og rutiner og at de kan være dårlige til å kommunisere sine, behov, ønsker og tanker. Barn med ASF kan også ha vanskeligheter med å etablere vennskap og passe inn i en gruppe og deres omfattende behov for tilrettelegging kan også bidra til sårbarheten. Andre faktorer som kan påvirke er: sansevarhet, vanskeligheter med å forstå og tolke omgivelsene og de sosiale kodene i skolen, . Begge informanter svarte at skolens samarbeidet med barnehage og foreldre starter med en gang de får informasjon om elevene som skal starte, oftest i midten av april De vektlegger kanskje begge tidlig start på samarbeidet. Dette er i tråd med de overordnede retningslinjene som sier at samarbeidet må etableres i god tid før barnet begynner på skolen når det er behov for omfattende tilrettelegging. Informantene svarer noe ulikt på hvem som har ansvaret for koordineringen av samarbeidet. På skolen der informant 1 jobber er det bestemt på forhånd hvem som har ansvaret for koordineringen, mens det kan se ut som det er noe mer uklare retningslinjer for koordineringen på skolen der informant 2 jobbe, at det varierer hvem som har ansvaret. Klare retningslinjer for ansvaret av koordineringen kan bidra til at samarbeidet kan starte så tidlig som mulig. Informantene vektlegger noe likt i samarbeidet med barnehagen. Informant 1 mener at det som er vesentlig i samarbeidet er informasjonen til skolen så oppstart skal bli god for eleven og informant 2 mener at det er vesentlig med observasjon av eleven direkte i barnehagen, snakke med foreldre og få på plass så mye informasjon som mulig før skolestart. Informant 2 svarte at arbeidet med forberedelser av skolestart starter med å ringe rundt og lage avtaler, avtale besøk og ha flere overføringsmøter. Begge informanter svarer at skolen besøker barnehagen flere ganger og at barnehagen besøker skolen. Informant 2 sier at lærerne er ute i barnehagen for å observere barnet i vante omgivelser. Det kan dermed virke som begge informanter vektlegger gjensidig informasjonsutveksling mellom barnehage og skole, noe de overordnede retningslinjene omtaler. Begge informanter ønsker informasjon som flere sider ved barnets utvikling, evner g ferdigheter, grad av selvstendighet, samt informasjon om praktiske forhold som spisevaner og allergier, for å kunne forberede skolestart på en god måte. Informant 2 uttrykte at jo mer informasjon de får, jo bedre er det. Konklusjon: Overgangen fra barnehage til skole kan være særlig utfordrende for barn med ASF på grunn av deres vanskeligheter med kommunikasjon, sosial interaksjon, spesielle reaksjoner på omgivelsene, da særlig reaksjoner på nyhet og forandring og store forståelsesvansker. Siden barn med ASF er særlig sårbare i overgangen fra barnehage til skole, bør det etableres et nært og systematisk samarbeid mellom barnehage og skole, som fokuserer på gjensidig informasjonsutveksling, glidende overgang og så tidlig som mulig oppstart av samarbeidet. Selv om det ligger til grunn et godt samarbeid og mye informasjon om barnet, betyr ikkje det at overgangen går lett, det kan tid å skape relasjon til barnet. | nor |