[D]et finns äventyr som inte borde få finnas Om vold og overgrep mot barn i de to romanene Janne, min vän og Leo og Mei

Abstract

Barne- og ungdomslitteraturen tar ved flere anledninger opp tabubelagte emner for unge lesere. I verker med komplekse temaer er det en utfordring å skulle formilde dette til et yngre publikum. Denne oppgaven tar for seg vold og overgrep mot barn i barne- og ungdomslitteraturen med utgangspunkt i to verker: Janne, min vän (1985) av Peter Pohl og Leo og Mei (2012) av Synne Lea. Bøkene blir sammenlignet med henblikk på hvordan et så vanskelig tema kan formidles til unge lesere, og hvordan forfatterne løser dette. I en tematisk og komparativ analyse av verkene vil jeg fokusere på hvilke tekstlitterære grep og virkemidler som brukes for å vise og skildre de tabubelagte områdene. Hvordan man kan skrive og formidle tabubelagte emner til barn er et av oppgavens tilbakevendende spørsmål. John Bowlbys psykoanalytiske teorier blir anvendt for å analysere relasjonene mellom karakterene i bøkene og for å belyse hva det er som formidles gjennom de utsatte barna. Jeg benytter hovedsakelig Wolfgang Isers og Umberto Ecos leser- og resepsjonsteorier for å avdekke leserposisjoner og for å belyse leserens rolle i møte med teksten. I allalderlitteraturen finner vi to leserhenvendelser, både til en ung og til en mer erfaren leser. Ved å gå inn på leserposisjoner og tekstens adressat vil det være mulig å føre en diskusjon om bøkenes tiltale til de forskjellige leserne. Oppgavens problemstilling vil bli koblet opp til et bredere perspektiv, nemlig hvordan våre forestillinger om barn og barndom blir utfordret i møte med en overskridende barne- og ungdomslitteratur.