| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg Russland-Ukraina-forholdet før annekteringen av Krim-halvøyen i 2014. Russlands myke makt, myke tvang og harde makt er sentrale begreper i oppgaven for å analysere naboforholdet. Det primære spørsmålet for undersøkelsen er annekteringen av Krim-halvøyen i 2014. Hvorfor valgte Russland å gjøre dette i 2014, men ikke i 1994, da Krims president Jurij Mesjkov forsøkte å løsrive halvøyen fra Ukraina? Krims autonomistatus er et tema som drøftes i oppgaven for å analysere Krims sære status innenfor enhetsstaten Ukraina. Det beskrives også noen historiske momenter fra Krim-halvøyens komplekse historie. I oppgaven benyttes det en case-studie som metode. To caser undersøkes og sammenliknes, nærmere bestemt løsrivelsesforsøket på Krim i 1994 og annekteringen av Krim i 2014. Begge caser sammenlignes på slutten av oppgaven for å se på likheter og forskjeller mellom de to. Det undersøkes hvordan politikken som føres i begge land påvirker relasjoner og dermed utfall for begge casene. Intervjuer, primære- og sekundære kilder benyttes for å gjennomføre case-studien. Den mellomperioden som jeg ser på i oppgaven fra 1997 til 2013 viser et skifte i Russlands politikk i forhold til det nære utlandet, og her med fokus på Ukraina. Hvordan forholdet endret seg som følge av ulike hendelser som blant annet Oransjerevolusjonen i 2004, valg av Viktor Janukovytsj til Ukrainas presiden i 2010 og Euromaidan i 2013-2014. Videre i oppgaven beskrives det hvordan annekteringen i 2014 har foregått, hvor både ukrainsk grunnlov og internasjonal lov og andre avtaler ble brutt av Russland. Oppgaven drøfter ulike grunner til annekteringen. Det ses på Russlands begrunnelser som beskyttelse av landsmenn, historie, sikkerhetspolitikk. Også andre mulige forklaringer som det ikke snakkes høyt om som Russlands tilgang til mer gass etter annekteringen og Ukrainas skift vestover i utenrikspolitikken. | nor |