| dc.description.abstract | Tema, formål og problemstillinger Temaet for denne studien er positiv psykologi i spesialpedagogisk praksis. Bakgrunnen for valg av tema er inspirert av målet til positiv psykologi: Å bruke vitenskapelige metoder til å undersøke hva som fremmer trivsel og optimal menneskelig fungering (Seligman & Csikszentmihalyi, 2000). Dette målet samsvarer med spesialpedagogikkens mål om å være en problemløsende og styrkende ressurs som skal bidra til å realisere gode lærings- og utviklingsvilkår for barn og unge i risiko (Befring, 2014). I denne studien belyses temaet ved å undersøke hvordan fire elever opplevde en alternativ opplæring basert på positiv psykologi og styrkekartlegging. Det fokuseres på hvilke aspekter elevene opplevde positivt, og konsekvensene disse hadde for deres trivsel og vekst. Med bakgrunn i elevenes opplevelser diskuteres relevansen av positiv psykologi i spesialpedagogisk praksis. Hovedproblemstillingen er: Hvordan opplever elever på en alternativ skole en styrkebasert opplæring? Underproblemstillinger er: 1: Hvilke aspekter ved opplæringen opplever elevene positivt? 2: Hvordan bidro disse aspektene til økt opplevelse av trivsel og vekst hos elevene? 3: Hva kan elevenes opplevelser fortelle om nytteverdien av positiv psykologi i spesialpedagogisk praksis? Metode For å belyse problemstillingene er det benyttet en kvalitativ metode. Det er brukt semi- strukturerte intervju med intervjuguide for å komme i dybden på fire elevers opplevelser av den styrkebaserte opplæringen. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd, transkribert, kodet, kategorisert og analysert. Resultatene presenteres under sentrale kategorier og delkategorier, og drøftes i lys av problemstillinger og teori. Oppgaven avsluttes med oppsummerende konklusjoner samt en belysning av studiens begrensninger og behovet for videre forskning. Empiriske funn og konklusjon I kategorien opplevelse av prosessen uttrykker elevene at de gikk fra opplevelse av håpløshet til fremtidstro. Gjennom den styrkebaserte pedagogikken skjedde det en helsemessig (patos), VI læringsmessig (berikelse), og følelsesmessig (trivsel) livsforandring hos elevene. Elevene uttrykker økte opplevelser av positive følelser og trygghet (hedonisk trivsel) og utvikling av styrker, relasjoner, selvtillit, fremtidsmål og ansvar (funksjonell trivsel) (Fredrickson, 1998, 2001; Keyes, 2009). De fremhever relasjonene som særlig viktig (Seligman, 2011; Hattie, 2009). Forandringene kan ha økt elevenes motstandskraft (Antonovsky, 1987). I kategorien opplevelse av rammevilkår fremhevet elevene særlig tre forhold: Skolemiljøet, lærerens rolle, samt lærerens væremåte. Rammevilkårene fremmet gode relasjoner og positive emosjoner, og bidro til at elevene økte sin kapasitet for læring (Fredrickson, 1998, 2001; Keyes, 2009). Skolens fokus på elevenes styrker og muligheter bidro positivt til dette (Peterson & Seligman, 2004; Snyder, 1994). Funnene er illustrert i figur 4.3 (s. 50). I kategorien aspekter som bidro til opplevelse av positiv vekst satte elevene fokus på de positive, indre opplevelsene som bidro til økt trivsel og vekst: Sosial tilhørighet, mestring og gode følelser, ansvar for ønsket fremtid, samt styrker, ressurser og potensialer. Disse opplevelsene bidro til økt opplevelse av sammenheng (Antonovsky, 1987) og forsterket tro på å prestere (Seligman, 2011). Også her fremhevet elevene nøkkelrollen de gode relasjonene hadde i dette. Funnene er illustrert i figur 4.4 (s. 57). I den siste kategorien opplevde konsekvenser beskriver elevene fem former for vekst som følge av å ha gått på den alternative skolen: Selvtillit og viktighetsfølelse - optimisme, håp og fremtidstro - motivasjon, glede og vitalitet - sosialt ansvar - samt motstandskraft. Figur 4.5 (s. 65) viser hvordan konsekvensene kan oppfattes som et resultat av gjensidige påvirkninger mellom de andre kategoriene i analysen. Elevenes opplevelser viser dessuten at de utviklet og tok i bruk personlige karakterstyrker i sin vekstprosess, spesielt styrkene håp, vitalitet og nysgjerrighet. Disse korrelerer robust med trivsel og livstilfredshet (Park & Peterson, 2009). Ut fra analyse konkluderes det med at elevene opplevde den alternative, styrkebaserte opplæringen svært positivt. De fremhever sentrale aspekter som bidro til deres trivsel og vekst. Analysen viser tydelig at de positive relasjonene var en nøkkelfaktor. Gjennom relasjonene opplevde elevene økt hedonisk trivsel (trygghet, glede og positive følelser) og funksjonell trivsel (ved at det ble fokusert på å fremme deres styrker, muligheter og relasjoner). Dette bidro til økt opplevelse av sammenheng og motstandskraft. Funnene viser at positiv psykologi kan ha nytteverdi i spesialpedagogisk praksis. | nor |