Jenter med depresjon i skolen

Abstract

Tema, bakgrunn og formål: Temaet for denne masteroppgaven er depresjon blant jenter i skolen og relasjonen mellom lærer og elev. Bakgrunnen for valg av tema var vår interesse for å finne ut hvordan jenter med depresjon i skolen opplever relasjonen til sine lærere, og hvordan de opplever at denne relasjonen påvirker – eller ikke påvirker – deres læring og trivsel i skolen. Målet med studien er å være et bidrag til temaet depresjon blant jenter i skolen, samt lærer-elev-relasjonen. I tillegg ønsket vi å bidra til økt kunnskap om temaet blant fagpersoner som forholder seg til jenter med depresjon i skolen, som for eksempel lærere, spesialpedagoger og helsesøstre. Problemstilling: Studiens problemstilling er: «Hvordan opplever jenter med depresjon i ungdomsskole og videregående skole relasjonen til lærerne?» Vi har valgt å fokusere på jenter i aldersgruppen 14-18 år, som er elever i ungdomsskole eller videregående skole. Jentene vi har intervjuet er enten diagnostisert, eller går til samtaler hos helsesøster eller psykiatrisk sykepleier som oppgir at jentene har symptomer på nedstemthet i tråd med diagnosen. Vi har benyttet teori om depresjon, relasjoner – herunder kommunikasjon, anerkjennelse, relasjonen mellom lærer og elev, samt kjennetegn på positive lærer-elev-relasjoner – forskning om psykisk helse i skolen og lovverk (Opplæringsloven), for å belyse og drøfte vår problemstilling opp imot innhentet datamateriale. Metode: På bakgrunn av studiens problemstilling valgte vi å benytte en kvalitativ tilnærming i vårt arbeid. For å belyse problemstillingen på en mest mulig hensiktsmessig måte, valgte vi å benytte semistrukturerte intervjuer i forbindelse med innhenting av datamateriale. Oppgaven bygger på hermeneutikk og fenomenologi – dette fordi vi ønsket å ha fokus på informantenes opplevelser av hvordan lærer-elev-relasjonen arter seg og hvilken betydning de opplever at den har for deres læring og trivsel i skolen. Empirien baserer seg på ti kvalitative forskningsintervjuer, og utvalget består av jenter i alderen 14-18 år. Jentene er elever i ungdomsskole eller videregående skole og strever med depresjon/nedstemthet. Informantene er elever ved ungdomsskoler og videregående skoler på sentralt på Østlandet. I håp om å skape en nærhet mellom resultater og drøfting, og for å unngå unødvendige gjentakelser, har vi valgt å presentere og drøfte resultatene opp mot teori i ett og samme kapittel. Resultater og konklusjon: I denne studien har vi forsøkt å besvare følgende problemstilling: «Hvordan opplever jenter med depresjon i ungdomsskole og videregående skole relasjonen til lærerne?» Vi fant at det eksisterer variasjoner i hvordan jentene i undersøkelsen vår opplever relasjonen til sine lærere. Likevel så vi flere tendenser i datamaterialet. Først ønsker vi å trekke frem et funn vi syns var et veldig positivt, nemlig at samtlige av jentene opplevde å være del av minst én lærer-elev-relasjon som de selv definerte som positiv. Dette er positivt fordi en god lærer- elev-relasjon er med på å påvirke jentenes læring, utvikling og trivsel i positiv forstand. Når det gjelder hva jentene la i begrepene en «god relasjon» og en «dårlig relasjon», så vi at dette varierte. Likevel så vi at enkelte kjennetegn på både den gode og den dårlige lærer-elev- relasjonen gikk igjen hos mange av jentene. Noen egenskaper ved læreren som jentene så ut til å vektlegge ved en god relasjon var; lærerens evne til å vise forståelse og interesse, samt å lytte og vise hensyn. Mange av jentene la også vekt på lærerens evne til å tilrettelegge undervisningen og å ta seg tid til dem. Noen egenskaper ved læreren som jentene så ut til å legge vekt på ved en dårlig relasjon var; lærerens mangel på forståelse, kunnskap og respekt. Lærere som «kjefter» ble referert til i forbindelse med den dårlige relasjonen. Mange av jentene fortalte også om frustrasjon knyttet til det de definerte som mangel på forståelse hos lærerne. Jentene ga samlet sett uttrykk for at relasjonen – være seg god eller dårlig – har betydning for deres læring, trivsel, tillit og konsentrasjon. Selv om jentene så ut til å oppleve relasjonen de har til lærerne som viktig, understreket mange at en god relasjon til en lærer ikke «fjerner» deres depresjon. Likevel kan en god relasjon til en eller flere lærere være med på å gjøre det enklere å komme seg igjennom skolehverdagen. Jentene ga uttrykk for at en god relasjon til én lærer, kan føre til at de trives litt bedre og lærer litt mer, i en vanskelig hverdag. Flere av jentene ga også uttrykk for at en svært dårlig relasjon til én lærer, også kan påvirke relasjonen til andre lærere negativt.