"Jeg bare kaller meg blanding, jeg." En kvalitativ undersøkelse av hvordan det oppleves å være etterkommer av foreldre med ulik landbakgrunn

Abstract

Undersøkelsen utforsker etnisk identitet og forhold til kultur og språk blant mennesker med foreldre fra ulike land, gjennom problemformuleringen: «Hvordan oppleves det å vokse opp i en familie der en forelder er fra Norden og en forelder er fra enten Asia eller Afrika? Og hva forteller informantene om sitt forhold til den utenlandske forelderens språk?» Undersøkelsen omfatter ni kvalitative intervjuer med norske/svenske informanter som har en forelder fra Norge/Sverige og en forelder fra Asia/Afrika. Temaene i intervjuene omhandlet hvordan de opplevde å vokse opp i en familie med foreldre fra ulike land og kulturer, språksituasjon i hjemmet og utenfor, refleksjoner rundt eventuelle besøk til den utenlandske forelderens hjemland og hvordan de opplevde spørsmål rundt deres etniske bakgrunn. Datamaterialet er analysert med en induktiv tilnærming ved bruk av tematisk analyse. Seks av temaene fra analysen blir presentert og diskutert: Kulturkontakt og kulturtilhørighet i oppvekstkonteksten, å være annerledes, beskrivelse av egen etnisitet, spørsmål fra andre om etnisitet, språklandskap og opplevde hindringer mot språkinnflytelse. Informantenes beskrivelser viser hvordan størrelser som etnisk identitet og kulturtilhørighet ikke er statiske størrelser, men endres på tvers av perioder og situasjoner i livet. Et økologisk perspektiv bidrar til å øke forståelsen rundt hvordan oppvekstkonteksten bidrar til ulike former for kulturkontakt og kulturtilhørighet. Spørsmålet «hvor kommer du fra» er et enkelt spørsmål som har et komplekst svar: Med en sammensatt etnisk bakgrunn finnes det flere tilgjengelige identifiseringsmuligheter, men noen ganger kan etnisk selvbeskrivelse og opplevd etnisk tilhørighet komme i konflikt. Undersøkelsen belyser hvordan tilknytning til en etnisk gruppe eller kultur ikke er synonymt med en tilhørighet til den aktuelle gruppen og hvordan mennesker i omgivelsene kan tillegge etnisk tilknytning betydninger som ikke nødvendigvis samsvarer med informantens egen opplevelse. Informantenes beskrivelser av komplekse språklandskap i oppvekstkonteksten belyser hvordan forhold på både mikro- og makronivå bidrar til å utfordre aktiv bruk av den utenlandske forelderens morsmål. Undersøkelsen er et selvstendig forskningsprosjekt, alle deler av undersøkelsen er gjennomført av undertegnede.