Pausens uttrykk i kunstmusikk: Kraften av ingenting

Abstract

Sammendrag Hvordan kan pausen bidra til det musikalske uttrykket i kunstmusikk? Dette er en oppgave som spør om hva et lydløst rom kan skape musikalske sekvenser eller motiver. Med utgangspunkt i kunstmusikkens er pausen et tvetydig fenomen hvor forståelsen av tegnet og forestillingen av det lydløse noterte tegnet lager rom for analyse med estetikk, hermeneutikk og semiotikk som metodologiske verktøy. Oppgaven er en gjennomgang av tidligere forskning rundt pause og stillhet i musikk og knytter noen av disse opp mot områder som retorikk, diktning, billedkunst, scenekunst og språk. analysene blir slående eksempler på pauser i kunstmusikk betraktet med metaforer og anvendelser av spørsmål, hypoteser eller visuelle lignelser fra tidligere litteratur og forskning rundt emnet. Oppgaven diskuterer hvorvidt det kan lages teorier rundt pausens eksistens og på hvilke nivåer den uttrykk forekommer. Pausen er et fenomen som mange musikere og forfattere har vist seg å ha sterke meninger om. Har vi undervurdert den som musikalsk virkemiddel? Og i hvor stor grad er pausen en del av musikken?