| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Kommunene fikk utvidet ansvar for forebygging, diagnostikk, behandling og habilitering/rehabilitering i forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen fra 2012. Vi analyserer kommunenes respons på Samhandlingsreformen målt ved endringer i kommunenes brutto driftsutgifter til helse- og omsorgsformål, plasser i institusjoner, årsverk til ulike typer aktiviteter og antall brukere av institusjoner og hjemmetjenester. Data og metode: Vi benytter KOSTRA-data fra SSB og data fra Kommunaldepartementets «grønne hefte» for perioden 2009-2014. Analysene implementeres innenfor en modell for etterspørsel etter kommunale tjenester der effektene av Samhandlingsreformen på endringer i ressursbruk kontrolleres for endringer i kommunale inntekter, demografi og andre behovsvariabler. Resultater: Det skjer en økning i kommunenes brutto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester som følge av Samhandlingsreformen. Utgiftsøkningen blir særlig benyttet til å øke innsatsen av helsepersonell med høyere kompetanse i hjemmetjenesten og sykehjemmene. Økningen er særlig markant for leger i sykehjem der vi både observerer en stigende trend i analyseperioden og et nivåskifte som følge av Samhandlingsreformen. Fortolkning: Funnene fra analysen er forenelig med to elementer i Samhandlingsreformen, betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering. Særlig ordningen med at kommunene fikk ansvar for utskrivningsklare pasienter bidro til reduserte liggetider for eldre pasienter. Økningen i legeressurser i sykehjem og økt kompetanse i hjemmetjenestene er et rasjonelt svar på at pasienter som skrives ut til kommune har større hjelpebehov enn tidligere. | en_US |