Arbeidet med resultatene av nasjonale prøver- på vei mot de nasjonale målene?

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å få bedre kunnskap om hvilke faktorer som bør være tilstede i arbeidet med resultatene av nasjonale prøver og hvilke tiltak som fremmer motivasjon for arbeidet. Vi belyser også om det er forskjeller mellom store og små kommuner med hensyn til hvordan resultatene fra nasjonale prøver følges opp. Vår problemstilling er: Arbeidet med resultatene av nasjonale prøver - er vi på vei mot de nasjonale målene? For å gjennomføre studien har vi brukt en kvantitativ eksplorerende forskningsdesign. Definisjonen av populasjonen i vår undersøkelse er lærere og rektorer på grunnskolen, dvs. barne– og ungdomsskoler, som har gjennomført nasjonale prøver enten på barnetrinnet 5.klasse eller på ungdomstrinnet 8.klasse. Vårt utvalg er et formålstjenlig utvalg (purposive), det betyr at vi har valgt ut lærere og rektorer i grunnskolen som er kjent med nasjonale prøver. Resultatene er derfor ikke direkte generaliserbare til populasjonen, men antas å ha en overføringsverdig til sammenlignbare skoler. Det deltok til sammen 59 lærere fra grunnskolen og 12 rektorer. I vår teoretiske innramming har vi valgt å ta utgangspunkt i teori om selvbestemmelsesteori, begrepet motivasjon samt noen perspektiver på ledelsesteori. Med tanke på bruk av nasjonale prøveresultater er det klare nasjonale forventninger til dette arbeidet. Resultatene skal brukes til å kartlegge om elevens prestasjoner samsvarer med lærerplanens mål for grunnleggende ferdigheter. Politiske styringsdokumenter understreker at det er nødvendig å utvikle en ansvarskultur med klare nasjonale mål og tydelig ansvarsplassering. Resultatene i denne studien viser at det tilrettelegges ulikt for arbeidet med resultatene mellom stor og liten kommunene. Og det kommer frem at det er ulik oppfatning mellom rektorer og lærere i hvor stor grad det prioriteres ressurser til det arbeidet, og i hvilken grad rektor følge opp arbeidet. Det har utpekt seg tre faktorer som rektor og skoleeier bør ta hensyn til for at arbeidet med resultatene av nasjonale prøver oppleves som nyttig og som kan fremme motivasjonen for arbeidet. Resultatene av vår undersøkelse kan bidra til å belyse hvordan skoleeier og rektorer kan tilrettelegge og motivere for arbeidet med resultatene av nasjonale prøver og dermed kunne nå de nasjonale målene. Det er nærliggende å anta at funnene kan overføres og taes hensyn til i pedagogisk utviklingsarbeid generelt.