Hvordan tilrettelegger rektorer for utvikling av profesjonelle læringsfellesskap?

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ casestudie som utforsker hvordan rektorer tilrettelegger for utvikling av profesjonelle læringsfellesskap. For å svare på problemstillingen etablerer vi et teoretisk rammeverk for analyse av rektorers arbeid med profesjonelle læringsfellesskap med vekt på visjon, kollektiv kunnskapsutvikling og ledelse. Datagrunnlaget kommer fra intervjuer med tre rektorer ved skoler som er med i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling (2013-2017). Vi finner at skolenes uttalte visjoner ikke har vesentlig betydning for utviklingsarbeid generelt. Det er derimot et gjennomgående fellestrekk at de tre rektorene styrer utviklingsarbeidet etter et sett med kjerneverdier som kan karakteriseres som organisasjonenes etos. Det som likevel skiller de tre rektorene fra hverandre, er innholdet i etos og hvem som er involvert i prosessen. Når det gjelder kollektiv kunnskapsutvikling bruker rektorene jevnt over like metoder. Spesielt interessant er det at metodene ikke nødvendigvis fremmer synergier mellom taus og eksplisitt kunnskap. Samtlige rektorer vektlegger rekrutteringsprosesser for å utvikle gode samarbeidskulturer ved skolene, og alle har en evidensbasert tilnærming for støtte til samarbeid i personalet. Samtidig er det forskjeller mellom rektorene når det gjelder begrunnelser for bruk av tilgjengelige data i utviklingsarbeid og utnyttelse av eksterne ressurser. De formelle ledelsesstrukturene ved skolene finner vi er tradisjonelle, med rektor på toppen, som sammen med inspektører utgjør ledergrupper. Hvordan de ellers tenker om og fordeler ledelsesansvar i organisasjonen, er imidlertid ulikt. Det spenner fra praksis hvor det kun er rektor som peker ut ansvarlige, til en praksis hvor alle lærere kan søke på ulike lederfunksjoner fra mellomledernivået av. De generelle implikasjonene av studien dreier seg om mulighetene som ligger i at rektor legger til rette for utviklingen av en felles visjon, at rektor bruker et bredt spekter av metoder for kollektiv kunnskapsutvikling og at rektor utnytter potensialet i å distribuere ledelse.