| dc.description.abstract | Formålet med studien er å undersøker de menneskelige relasjonene ut fra teorier om relasjonell tillit og hvilken betydning den kan ha for skolen. Studien er kvalitativ med intervju som metode. Fire ledere ved en ungdomsskole er intervjuet. Deres stemmer, erfaringer og meninger som kommer til uttrykk er nære og virkelige, og gir en unik innsikt i disse skoleledernes holdninger, hverdag og virke. Det foreligger, særlig fra amerikansk forskning, et par studier på hvilken rolle relasjonell tillit kan ha for skolen. Sentrale teorier for denne oppgaven er Trust in schools. A core resource for improvement av Bryk & Schneider (2002) og Trust matters av Tschannen-Moran (2014). Begge disse har gjennomført omfattende skoleforskning, der forskningsmaterialet peker ut sentrale funn i forhold til hvor avgjørende de menneskelige relasjonene er for forbedring og utvikling. Relasjonell tillit, slik det fremkommer hos disse, kan betraktes som en del av såkalte social exchange-teorier (SET), som undersøker arbeidstakeres relasjoner med hverandre, på hvilken måte eller i hvilken grad de fordeler og bytter ytelser og forpliktelser ut fra en gjensidighet, såkalte sosiale bytter. Ut fra den teorien jeg har lest, er min hypotese at stor grad av relasjonell tillit bidrar til «noe mer» i organisasjonene. Økt tillit mellom aktørene i organisasjonen fører til økt samarbeid og styrker felleskulturen. Skoler med utstrakt relasjonell tillit, styrker felleskapet og minker konflikter. Under slike vilkår yter gjerne arbeidstakerne noe mer. Vi kan se for oss en årsak-virkningsmodell, der ledelsesarbeidet basert på relasjonell tillit, vil utløse utstrakt social exchange som igjen vil bidra til at lærere engasjerer seg, jobber mer effektivt og skoler oppnår forbedringer. Casen for studien er en ledergruppe ved en ungdomsskole som på et par år snudde en skole med lavt omdømme, lærerflukt, atferdsutfordringer og svake elevresultater til det bedre. Denne studien er ute etter å forstå hva som skjedde. Utvalget er strategisk rekruttert i forhold til teorien som er valgt. Studien vil undersøke hvordan den relasjonelle tilliten kommer til uttrykk og hvilke mekanismer som kan synes å ha bidratt til relasjonell tillit i ledergruppa og mellom ledelse og lærere. Problemstilling for studien er: Hvordan kan relasjonell tillit forstås og bidra til forbedring i skolen? Forskningsspørsmålene er 1) Hvordan opplever lederne roller og ansvarsområder seg imellom? 2) Hvordan oppleves relasjonell tillit i ledergruppa ut fra kategoriene; respekt, kompetanse, personlig omsorg og integritet? 3) Hvordan kan rektorrollen forstås i forhold til relasjonell tillit? Premisset for studien er at gode og effektive skoler oppstår der det er tillitsfulle relasjoner mellom rektor og lederne, lederne seg imellom og i forhold til lærerne, elever og foresatte. Når informantene er strategisk valgt, vil funnene i stor grad kunne bekrefte det jeg er ute etter. Funnene tyder på at disse lederne er dedikerte til jobben sin, de er samkjørte og jobber godt sammen i forhold til felles holdninger og mål. Funnene viser en synlig rektor som er visjonær og gir retning. Elevundersøkelsen i dag viser økt trivsel, støtte fra lærerne, faglige utfordringer felles regler og redusert mobbing. Medarbeiderundersøkelsen viser større grad av tilfredshet til organisering av arbeidet og innholdet i jobben, tilfredshet med nærmeste leder og rektor, økt samarbeid med kolleger og stolthet over egen arbeidsplass. | nor |