Oppdragelse til demokratisk medborgerskap i skolen

Abstract

Denne studien handler om hvordan skoleledere ivaretar demokratioppdraget i skolen. Oppdraget er beskrevet i Opplæringslovens formålsparagraf, og innebærer at skolen skal arbeide for å fremme demokrati. Problemstillingen i studien er: Hvordan arbeider skoleledere for å utvikle og sikre opplæring til demokratisk deltakelse og hvilke verdier ligger til grunn for dette arbeidet? I arbeidet med problemstillingen er det brukt forskningsspørsmål som gir svar på hvordan skolens elevrådsarbeid organiseres og hvordan undervisningen tilrettelegges for å sette elevene i stand til å delta i demokratiet. Det har også vært satt fokus på hvordan en reflekterer over demokratiundervisningen i personalet, og hva rektor vektlegger i sin ledelsespraksis. I studien er det brukt en kvalitativ forskningsmetode med fenomenologisk tilnærming. Datainnsamlingen som ble foretatt ved tre ungdomsskoler, foregikk ved hjelp av semi-strukturerte forskningsintervju. Det var rektor, elevrådskontakt og elevrådsleder ved hver av skolene, som var informanter. Teorigrunnlaget er hovedsakelig hentet fra nyere norsk forskning innen fagfeltet demokratisk medborgerskap i skolen, der Janicke Heldal Stray og Heidi Biseth har vært viktige bidragsytere. Stray (2011) forklarer sentrale begreper som demokrati, demokratisk medborgerskap og demokratisk deltakelse, mens Biseth (2014) retter søkelyset mot den demokratiske praksisen i skolen, og hvordan en kan utvikle elevenes demokratiske kompetanse. I tillegg er det brakt inn teori knyttet til inkludering, og hvilke stemmer som blir hørt i demokratiet (Biesta, 2009). Det er også brakt inn teori knyttet til ledelse i et demokratisk perspektiv. I drøftingen er det tatt utgangspunkt i resultater som har sammenheng med forskningsspørsmålene og problemstillingen. Hovedsakelig gjelder dette da resultater som handler om hvordan elevrådet organiseres, hvordan undervisningen tilrettelegges for å sette elevene i stand til å delta i demokratiet, hvordan en reflekterer over demokratiundervisningen i personalet, og hva skolelederen vektlegger i sin ledelsespraksis. Avslutningsvis konkluderes det med at selv om rektorene ved skolene i utvalget alle baserer arbeidet sitt på demokratiske verdier, arbeider de ganske ulikt for å utvikle og sikre opplæring til demokratisk deltakelse. Det kan bety at det blir veldig tilfeldig hvordan arbeidet med demokratiopplæring vektlegges og gjennomføres.