| dc.description.abstract | Forskning på ungdom indikerer at dagens generasjon unge er mer ordentlig enn før. De trives bedre på skolen, bruker mer tid på lekser og bedriver mindre skulk, kriminalitet og rusmidler enn generasjoner før dem. På samme tid ser man tendenser til at psykiske vansker øker blant unge. Dette gjelder særlig jenter (Øia, 2012). Det er paradoksalt at jenter - som i størst grad lever opp til samfunnets forventninger - er de som plages mest av psykisk stress. Utviklingen der unge blir mer ordentlige og mer plaget av psykiske utfordringer, kan forstås å ha sammenheng med økt prestasjonspress i samfunnet. Det er behov for å se nærmere på sammenhengen mellom ungdom, sosialisering og prestasjonspress. En måte å gjøre det på er å studere sosiale medier som en sosialiseringsarena. Ungdom er aktive i sosiale medier, og i oppgaven ser jeg på hvordan sosiale medier bygger opp under ulike former for press. I dette mastergradsprosjektet studeres selvfremstilling som fenomen. Mer spesifikt handler oppgaven om utviklingstrekk kjennetegnende for ung voksen-fasen i vår tid, og hvordan disse kan belyses av teorier om narsissisme, med fokus på samtidsdiagnosene til Christopher Lasch og Thomas Ziehe. I den sammenheng vil kulturell frisetting være et sentralt tema, forstått som modernitetens løsrivelse fra tradisjonelle institusjoner som klasse, kjønn og yrke. Frisettingen illustrerer hvordan dagens unge i større grad enn tidligere blir ansvarlig for sin egen identitetsbygging. Samtidig har økt institusjonalisering av barns oppvekst, sammen med ny teknologi, skapt en situasjon hvor de unge hele tiden overvåkes eller er tilgjengelig for andre. Her har det oppstått et område for prestasjonspress og prestasjonsangst særegent for vår tid. Valgene man gjør blir mer forpliktende når de kontinuerlig overvåkes og dokumenteres av andre rundt. Prosjektet søker å gi innblikk i hvordan en gruppe unge voksne skaper sin identitet i en tid der trykket på selvfremstilling, fremtidsdisiplinering og sosial sammenligning har fått større plass. Hvordan oppstår prestasjonspress? Hvilken funksjon utgjør sosiale medier? Hvordan er det å være ung voksen i dag? En målsetning er å se på hvordan sosial overvåking innvirker på unge voksnes sosialisering og blir utslagsgivende. Problemstillingen for denne oppgaven er: Hvilke konsekvenser får selvfremstillingskulturen for unge voksnes sosialisering, og hvordan står dette i sammenheng med økt fokus på ytre prestasjoner? Datamaterialet oppgaven baserer seg på består av semistrukturerte livsverdensintervjuer med fire jenter og to gutter i tjueårene; en blogger, en dansepedagog, en medisinstudent, en person fra Oslos vestkant, en tømrer, og en person som tidligere har falt ut av videregående skole og mottatt stønad fra NAV. Informantene har variert bakgrunn og de representerer sin generasjon fra ulike hold. Med utgangspunkt i forskning på ungdom intervjuet jeg informantene om deres erfaringer og tanker om samfunnskulturen, og omkring ambisjoner, utdanning og vellykkethet. Slik har jeg undersøkt hvordan et knippe unge voksne opplever å være ung i Norge i dag. Datamaterialet støtter antakelsen om at det er sterkt prestasjonspress i samfunnet, og at presset er størst for jenter. På bakgrunn av informantenes historier analyserer jeg fire former for press i oppgaven: tidspress, kroppspress, kjøpepress og press fra sosiale medier. Et sentralt funn har vært ulikhet mellom kjønnene. Jeg finner at jentene legger mer vekt på å være ordentlige og «bra nok», og de opplever mer stress og dårlig samvittighet. Informantenes historier kjennetegnes av en tankegang om at de kan klare hva de vil så lenge de jobber hardt nok. Samtidig opplever de å være bundet av den sosiale normen for hva som er riktig måte å være ung voksen på. Frihetsidealet står støtt, men det gjør også vissheten om at de selv er ansvarlige for sin egen fremtid. Hva de gjør og hvordan de velger å bruke tiden sin oppfattes derfor utslagsgivende for deres fremtid, og nederlag oppleves selvforskyldt. At det å mislykkes skulle være konsekvens av forhold utenfor en selv erfares lite sannsynlig i en tid hvor de oppfatter å ha alle muligheter, og kan få til alt så lenge de jobber hardt nok. Informantene utmeisler ung voksen-fasen som en tid for fremtidsbygging og selvfremstilling. Formell kompetanse oppleves som nødvendig, men ikke tilstrekkelig (Frønes, 2000). De må også bygge sin egen merkevare. Store deler av denne prosessen foregår i sosiale medier. Der kan de iscenesette sin selvfremstilling og få skryt og bekreftelse fra andre. Selvfremstillingen oppleves av informantene som en nødvendig del i arbeidet med å styrke sin kapital, og være den beste versjonen av seg selv. Sosiale medier er for informantene en scene. Det er også et sted hvor tyngden ligger på utseende og det perfekte dyrkes. Selvbildet utfordres ved at det er krevende å skulle leve opp til idealene som finnes der. Parallelt med dette er sosiale medier et sted hvor roller smelter sammen. Der er de unge synlig overfor familie, venner, kollegaer og vilkårlige andre, noe som innebærer mer foreldrekontroll og økt sosial overvåking. Uansvarlighet får dermed større konsekvenser enn før, og de unge er i større grad nødt til å begrunne sine valg overfor andre. For informantene betyr denne sosiale overvåkingen at de mer opptatt av å leve opp til vellykkethetsidealet, og mindre opptatt av å skille seg ut. I mediesamfunnet kan selv det minste avvik fra normen fremstå som risikofylt. | nor |