| dc.description.abstract | Kunnskapsgrunnlaget: Pasienter som er under behandling for psykose er i en høyrisikogruppe for utvikling av metabolsk syndrom og kardiovaskulær sykdom med betydelig reduserte livsutsikter. I henhold til de norske nasjonale retningslinjer anbefales måling av vekt, KMI og blodlipider før oppstart av behandling. Videre anbefales jevnlig oppfølging av disse parameterne for raskt å kunne intervenere ved tegn til utvikling av metabolsk syndrom.
Dagens praksis: Dagens Praksis ved Psykose 4 ved Ullevål Sykehus bekrefter antagelsen om at psykosepasienter ikke blir tilstrekkelig fulgt opp med tanke på hjerte-kar sykdommer. Selv om avdelingen gjør mye bra og har et bevisst forhold til kosthold og aktivitet, vil innføring av ytterligere tiltak kunne gi bedre somatisk oppfølgning av disse pasientene. For eksempel brukes det ikke systematiske screeningsverktøy for kardiovaskulær-risikoberegning. Dette vil gi et godt utgangspunkt for de instanser som skal behandle pasienten videre. Per i dag fungerer ikke overlevering av slik informasjon (epikrise) optimalt.
Tiltak: Hovedmålet er å systematisere screeningen for hjerte- og karsykdom, slik at den videre oppfølgingen blir optimalisert. Vi foreslår å ta i bruk NORRISK kalkulatoren til å beregne totalrisiko for utvikling av hjerte- og karsykdom (tiltak 1) og iverksette adekvate behandlingstiltak deretter. I noen tilfeller vil være naturlig at den videre oppfølgingen og oppstart av medikamentell behandling, foretas av andre helseinstitusjoner, som fastlege, DPS og annet. Vi foreslår derfor å innføre en revidert standardisert epikrisemal (tiltak 2) for å bedre informasjonsflyten. Til sist, vil det være nødvendig å avholde et informasjonsmøte (tiltak 3) før noen av tiltakene kan settes ut i praksis.
Indikatorer: Vi har valgt struktur- og prosessindikatorer og foreslår implementering av NORRISK dokumentering i pasientjournal og i epikrisen.
Ledelse og gjennomføring: For å sikre god implementering av nye tiltak i avdelingen er det viktig med tydelig ledelse og god informasjon til de ansatte. Avdelingsoverlege bør gjennom endring i epikrisemal og informasjon til legene sørge for at det blir gitt tydelig dokumentasjon av pasientens kardiovaskulære risiko videre til fastlege og DPS. Avdelingssykepleier bør ta ansvar for informasjon av ansatte som fungerer som pasientkontakter, samt tilgjengelig dokumentasjon i kartleggingsskjema. Tidligere spørreskjema har vist diskrepans mellom holdninger og praksis angående forebygging av kardiovaskulær sykdom, noe som trolig vil lette innføring av tiltakene. Kvalitetssikring gjøres ved å kontrollere at tiltakene er gjennomført for hver utskrevne pasient, samt eventuelt gjennomføre ny spørreundersøkelse og PDSA-sirkler.
Diskusjon og konklusjon: Til tross for mangel på gode studier som viser at screening for metabolsk syndrom og kardiovaskulære risikofaktorer fører til mindre kardiovaskulær sykdom og død hos psykosepasienter, er det enighet i norske og internasjonale retningslinjer om at det skal gjennomføres. Vi anser tiltakene våre som fullt ut gjennomførbare på akuttpsykiatrisk psykoseenhet på Ullevål sykehus og at disse vil bedre forebygging av hjerte- karsykdom hos psykosepasienter. | en_US |