Abstract
Masteroppgaven følger det mye omtalte områdeløftet på Tøyen, også kjent som Tøyenløftet, med spesielt fokus på tiltak rettet mot å endre sammensetningen av Tøyens beboermasse. Oppgaven undersøker blant annet hvorvidt disse kan ses som en fortsettelse av offentlig styrte gentrifiseringsprosesser i Oslo, omtalt av Sæter og Ruud (2005), ved å studere prosessene rundt salget av de kommunale blokkene Hagegata 30 og 31. Foruten analyse av offentlige dokumenter, og intervjuer og spontane samtaler med involverte aktører som politikere, ansatte i bydel Gamle Oslo og representanter fra beboergrupperinger som Tøyenkampanjen, har det vært en prioritering å utføre intervjuer med både nåværende og allerede utflyttede beboere fra disse adressene, for å utforske deres opplevelser og erfaringer knyttet til Tøyenløftet. Valg av informanter er basert på at disse beboerne potensielt kan oppleve å måtte flytte fra Tøyen og Gamle Oslo. Til tross for at gentrifiseringsforskningen i stor grad har undersøkt menneskers behov og preferanser for å flytte inn i et område, vet vi svært lite om mennesker som blir ekskludert som følge av den samme prosessen. Intervjuer med beboerne i Hagegata 30 og 31 belyser dermed lite utforskede, men viktige aspekter ved områdeløft som delvis oppnås gjennom en beboerutskiftning.