The Persistence of Populism. The Norwegian Progress Party 1973 – 2009

Abstract

In the literature on right-wing populist parties it is widely held that supply-side factors are crucial in order to explain these parties' electoral persistence. Yet, beyond stating truisms such as the importance of having a good organization and a great leader, we know very little about what kind of supply-side factors that are likely to facilitate electoral persistence. Based on an intensive, single-case study of the Norwegian Progress Party (FrP), this thesis argues that right-wing populist parties are more likely to persist if they (1) broaden the programmatic appeal, (2) maintain political legitimacy, (3) build an authoritarian mass party structure and (4) are led by mobilizing and, even more importantly, organizationally skillful leaders.

Norsk sammendrag av avhandlingen "The Persistence of Populism. The Norwegian Progress Party 1973 – 2009"

Fremskrittspartiet (FrP) er blant de mest suksessfulle høyrepopulistiske partiene i den postindustrielle verden, dvs. Vest-Europa, Nord-Amerika og Australia. At det skulle ende opp slik, har overrasket mange – både politiske motstandere, kommentatorer og forskere. FrPs utgangspunkt var blant annet preget av en svært smal politisk plattform, uklare relasjoner til mer ytterliggående grupperinger på høyresiden, karismatisk lederskap og en ikke-eksisterende organisasjonsstruktur. Partiet hadde dessuten svært få støttespillere i det gjennomorganiserte norske sivilsamfunnet. Likevel klarte det å etablere seg i den norske partifloraen, og ved flere valg på 2000-tallet var FrP det største partiet på høyresiden. Hvordan var dette mulig? Hva har partiet gjort for å unngå å ende opp som en politisk døgnflue? Svaret handler naturligvis dels om endrede sosiale strukturer, nedgangen i klassestemmegivning, forvitringen av etablerte skillelinjer og dels om endrede politiske mulighetsstrukturer, slik som karteliseringen av partipolitikken, ideologisk konvergens mellom etablerte partier og fremveksten av en tabloid massemedia. Likevel er det vanskelig å forstå FrP evne til å bite seg fast i det norske partisystemet uten at vi forstår hvordan partiet selv har endret seg siden gjennombruddet i 1973.

Denne avhandlingen studerer FrPs ideologiske og organisatoriske endring basert på et omfattende og delvis unikt datamateriale, inkludert tre representative undersøkelser blant partiets medlemmer (i 1991, 2000 og 2009); to undersøkelser blant partiets landsmøtedelegater (2001 og 2009); velgerundersøkelser i fra hele perioden (1973-2009); partiets vedtekter; sentralstyrets årsrapporter; partiprogrammer; en rekke medieoppslag; og sekundær litteratur. For å plassere en rekke av funnene inn i en bredere kontekst, blir FrP systematisk sammenlignet med tre andre norske partier (SV, Ap og Høyre). Hovedargumentet er at FrP har blitt et parti med en omfattende og rimelig enhetlig politisk profil; at det har evnet å opprettholde sitt ’image’ som et legitimt parti til tross for en klar innvandringsskeptisk agenda; at partiet gradvis har bygget slagkraftig partiorganisasjon som er stadig mer integrert i sivilsamfunnet; og at partiet har vært ledet av mobiliserende og organiserende ledere. Partiet har fortsatt populistiske elementer, men i det store og det hele har partiet blitt mer likt de partiene partiets grunnlegger, Anders Lange, i sin tid kritiserte.