| dc.description.abstract | Den norske talespråklige variasjonen blir ofte trukket fram som særegen og som en forståelsesfremmende faktor. Det de fleste forbinder med muntlig variasjon, er den dialektale variasjonen. De siste årene har det også dukket opp nye muntlige variasjoner av norsk, som følge av økt innvandring og at stadig flere lærer seg norsk som et andrespråk. Denne oppgaven handler om norsk med utenlandsk aksent, nærmere bestemt hvordan et utvalg bestående av skoleelever i tredjeklasse på videregående i Oslo forstår og forholder seg til aksentpreget norsk. Det er en kvantitativ undersøkelse som baserer seg på data fra fire skoleklasser i Oslo. I klassene ble det gjennomført en lytteforståelsestest etterfulgt av en digital undersøkelse som skulle måle elevenes rapporterte holdninger. Elevene fikk i forståelsestesten høre fire lydklipp, og skulle deretter svare på innholdsspørsmål knyttet til disse. Formålet var å si noe om hvordan elevene forsto norsk med utenlandsk aksent, hvilke rapporterte holdninger de hadde til aksentpreget norsk og om det var en forbindelse mellom holdninger og forståelse. Det er sosiolingvistiske teorier som danner det teoretiske grunnlaget for analysene. Teorier om språkholdninger er sentrale, i tillegg til at jeg bruker teorier om hvordan forståelse fungerer som en kognitiv prosess. Jeg belyser også noen av dataene med Bourdieus teorier om sammenhengen mellom språkbrukere, språkbruk og samfunnet. Underveis støtter jeg meg også på, og sammenligner mine egne funn med, eksisterende empiri. Hovedfunnene i studien min viser at informantene totalt sett scoret godt i forståelsestesten. I oppgaven diskuterer jeg om årsaken til de gode resultatene skyldes metodiske eller empiriske årsaker. Den vestlige aksenten ble, ikke overraskende, forstått litt bedre enn den ikke-vestlige, og de respektive talerne ble forstått bedre når de produserte spontan tale enn når de leste opp en tekst. Flere tidligere undersøkelser har påvist sammenhenger mellom for eksempel holdninger, eksponering, bakgrunn og forståelse. I min undersøkelse kommer det fram at visse av disse korrelerer med hverandre i utvalget for denne undersøkelsen, men kanskje ikke akkurat slik det var forventet på forhånd. Blant annet ser det ut til at de som ikke har flerspråklige foreldre forstår bedre enn de som har minst én forelder som snakket et annet språk enn norsk. Det finnes imidlertid ikke grunnlag i mitt materiale for å si at forståelsen av utenlandsk aksent øker dersom man har blitt eksponert for utenlandsk aksent i oppveksten. Når det gjelder holdninger til aksentpreget norsk, var et flertall positive til muntlig variasjon, både dialekter, norsk med utenlandsk aksent og flerspråklige praksiser. Det er en tydelig korrelasjon mellom det å ha hatt kontakt med personer med utenlandsk aksent i oppveksten, og det å være positiv til aksentpreget norsk. Det ble ikke påvist en sammenheng mellom elevenes rapporterte holdninger og forståelse. | nor |