"Livet satt på vent" En studie om enslige flyktninger som har søkt om familiegjenforening.

Abstract

Bakgrunn: Primærfokus i denne masteroppgaven er enslige flyktninger som har flyktet fra vanskelige omstendigheter i hjemlandet og som har søkt om familiegjenforening i Norge. Oppgaven har hatt som målsetting å synliggjøre utfordringene som oppstår som følge av ventetiden og utforske hvordan ungdommene opplever denne fasen av livet. Studiet er et selvstendig forskningsprosjekt. Metode: Materialet i oppgaven er basert på intervju med åtte deltakere i alderen 16-19 år, som alle bortsett fra én befinner seg i ventefasen med hensyn til gjenforening med familien. Intervjuene ble analysert ved hjelp av fenomenologisk analyse og fem større temaer pekte seg ut. Disse ble kategorisert i: Inn i det ukjente, Savn, Ansvar og forpliktelse, Møte med systemet og utvikling av mistillit, Begrensninger og håp. Resultater: Samlet sett viste resultatene at ventetiden når søknaden om familiegjenforening behandles oppleves som svært omfattende og emosjonelt vanskelig for deltakerne. Analysen illustrerer viktigheten av ungdommenes bånd til familien og behovet for støtte i en sårbar og vanskelig periode. Et viktig funn i undersøkelsen er spenningsfeltet som eksisterer som følge av at de er unge og sårbare og samtidig plassert i en betydelig ansvarsrolle vis a vis familien. Et annet viktig funn er knyttet til de unges følelse av å være bundet av familiens prosjekt på en slik måte at det begrenser eller overskygger deres egne muligheter og prosjekter i norske samfunnet. Uforutsigbarheten, uvitenheten og maktesløsheten fremstår som vanskelige aspekter. Mange føler at ventetiden setter preg på relasjonen til familien som befinner seg i utlandet og i tillegg får den en negativ innvirkning på skolen og tid med venner. Sentralt i de unges situasjon er at de mangler de mestringsferdighetene som er nødvendige for å håndtere situasjonen.

Background: The primary focus of this master thesis is minor refugees who have fled from difficult circumstances in their countries of origin and applied for family reunification in Norway. The aim of the study has been to illuminate the challenges that arise during waiting for a reply to their application, and how the adolescents experienced this phase of their lives. The study is an independent research project. Method: The material is based on eight participants between 16-19 years, and all but one of them are in period of waiting, while the application for family reunion is being processed. The data material consists of eight interviews and these were analyzed using phenomenological approach and five subjects or themes were identified based on the analysis: Into the unknown, Longing, Responsibility and Commitment, Meeting with the system and development of mistrust, Limitations and hope. Results: Overall the result showed that the waiting period for family reunification application to be processed was experienced as very extensive and emotionally difficult for the participants. The analyses illustrate the importance of young people´s ties to the family and the need for support in a vulnerable and difficult period. An important finding of the survey was the tension that exists as a result of the fact that they are young and vulnerable and simultaneously placed in a significant role of responsibility vis a vis their families. Another important finding was related to young refugees's sense of being bound by a family project, in such a way that it limited and overshadowed their own opportunities and projects in the Norwegian society. The unpredictability, lack of information and powerlessness emerged as difficult aspects. Many feel that the waiting puts pressure on the relationship with the family who are abroad and at the same time it has a negative impact on the school and time with friends. Central to the youths situation was that they lack the presence of coping skills that are necessary to deal with the situation.