Kostnadseffektivitetsanalyse av nasjonal hjemmeprøvetaking for klamydiainfeksjon - Er nasjonal hjemmeprøvetaking for klamydia kostnadseffektivt i Norge?

Abstract

Oppsummering Bakgrunn: Klamydia er en seksuelt overførbart infeksjon (SOI) som forekommer blant 5 % av menneskene mellom 16-25 år. Komplikasjoner knyttet til klamydia er bekkeninfeksjon som i enkelttilfeller kan forårsake tette eggledere, svangerskap utenfor livmoren, underlivssmerter og infertilitet. Et individ kan undersøke seg for klamydia hos en fastlege eller SOI-klinikk. Et alternativt tiltak der man får tilsendt hjemmeprøve i posten har blitt utprøvd av Nasjonalt folkehelseinstitutt (Norge), Danmark og Nederland. Av disse har kun Danmark og Nederland gjennomført kostnadseffektivitetsanalyser. Metode: Vår analyse består av to beslutningstrær og en Markov-modell. Ved hjelp av disse modellene beregnes inkrementelle kostnadseffektivitetsratioer (ICER) og usikkerhet knyttet til kostnadseffektivitet for å sammenligne nasjonal hjemmeprøvetaking av klamydia (ny intervensjon) med individuell testing i primærhelsetjenesten (nåværende intervensjon). For å beregne våre resultater benyttet vi oss av dataprogrammene TreeAge og Excel. Resultater: I beslutningstreet er effektmålet andel klamydiatilfeller i slutten av den observerte perioden. Den nye intervensjonen består av en høyere effektivitet og en lavere kostnad både med og uten smitteoppsporing. Uten smitteoppsporing vil ICER være -3 129,- NOK per unngåtte klamydiatilfelle. Det vil si at ved bruk av den nye intervensjonen uten smitteoppsporing sparer man 3 129,- NOK per unngåtte klamydiatilfelle. Med smitteoppsporing vil ICER være -5 999,- NOK per unngåtte klamydiatilfelle. Det vil si at ved bruk av den nye intervensjonen med smitteoppsporing vil man spare 5 999,- NOK per unngåtte klamydiatilfelle. I Markov-modellen er effektmålet QALYs i et tiårsperspektiv. Modellen predikerer 0,011 vunne QALYs og 382,84,- NOK spart per individ som testes. Her er ICER -34 804,- NOK/QALY. Siden den nye intervensjonen har både høyere effekt og lavere kostnad enn nåværende, er den nye intervensjonen (nasjonal hjemmeprøvetaking) dominant. Probabilistiske sensitivitetsanalyser (CEAC, CEAF og EVPI) basert på en Monte Carlo simulering med 1000 iterasjoner styrker de nevnte resultatene. Diskusjon og avslutning: Vi kan konkludere med at den nye intervensjonen er kostnadseffektiv i vår analyse. Det er vanskelig å trekke noen overordnede konklusjoner siden analysen består av en begrenset populasjon. Observasjoner på samfunnsnivå (nugding og paternalisme) og individnivå (blant annet tro, betalingsvillighet, bosted og sosioøkonomisk bakgrunn) kan være interessant for videre undersøkelser.