Velferd for alle penga. En flernivåanalyse om mødres sysselsetting og velferdssjenerøsitet

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg sammenhengen mellom mødres sysselsetting ogvelferdssjenerøsitet i 25 europeiske land. Velferdssjenerøsiteten måler jeg ved å benytte meg av tall på sosiale overføringer og offentlige utgifter til barnepass i de 25 landene i analysen. Jeg har delt forsørger Jeg har delt mødre inn i to forsørgergrupper – mødre i par og enslige mødre, for å se om enslige mødres sysselsetting skiller seg fra mødre i par. Analysene er basert på data fra Analysen i oppgaven er basert på data fra European Union Statistics on Income and living Conditionds (EU-SILC) årlige intervjuundersøkelse fra 2006. Det ble kontrollert for de individuelle variablene: alder, antall barn, utdanningsnivå og generell helse. I tillegg ble sammenhengen mellom forsørgergrupper, sosiale overføringer og offentlige utgifter til barnepass kontrollert for to kontekstuelle variabler: BNP og arbeidsledighetsrate. I et større perspektiv er denne masteroppgaven et bidrag til en bredere forståelse av hvordan sosialpolitikk kan spille inn på mødres arbeidsdeltakelse. Tidligere forskning er delt i hvordan sjenerøse velferdsstater påvirker arbeidsaktivitet. Enkelte bidrag antyder at sjenerøse velferdsstater investerer i humankapital, noe som igjen gir flere muligheter for at alle kan bidra til samfunnet. Andre bidrag hevder at sjenerøse velferdsstater og spesielt sosiale overføringer gjør vanskeligstilte grupper avhengige av sosiale overføringer og bidrar til en sviktende arbeidsmoral. Hovedproblemstillingen dreier seg om sammenhengen mellom forsørgergruppers sysselsetting, sosiale overføringer og offentlige utgifter til barnepass. Mine funn viser at enslige mødre har større sjanse for å være sysselsatte sammenlignet med mødre i par. Sosiale overføringer har ingen sammenheng med mødres sysselsetting når det er den eneste kontekstuelle variabelen i modellen. Når offentlige utgifter til barnepass inkluderes i modellen får sosiale overføringer en negativ sammenheng med mødres sysselsetting. Offentlige utgifter til barnepass har en positiv sammenheng med mødres sysselsetting, selv når det kontrolleres for øvrige kontekstuelle variabler. Dette gir en generell støtte til at et utbredt barnehagetilbud gir mødre større muligheter til å kombinere omsorg for barn og arbeid.