Begrepet funksjonshemming – en studie av ulike forståelser på funksjonshemmingssfeltet

Abstract

Sammendrag Kategoriseringen av mennesker med nedsatt funksjonsevne har siden utviklingen av velferdsstaten utviklet seg fra å være en avgrensing av hvem som hadde krav på visse rettigheter til å bli brukt om en gruppe mennesker. I Norge ble begrepet funksjonshemming først begynt brukt etter Trontalen i 1966. Da dukket begrepet opp som en erstatning for handikapet. Begrepet har gjennom de siste 50 årene blitt forstått, og brukt, på mange ulike måter og med ulike perspektiver. Perspektivene er kontekstavhengig og forståelsen og bruken av begrepet har variert både over tid og samfunn. Målet med oppgaven er å se nærmere på hvordan aktører på feltet benytter seg av begrepet funksjonshemming for å posisjonere seg på funksjonshemmingsfeltet. Problemstillingen er som følger: Hvordan bruker aktører på funksjonshemmingsfeltet nøkkelbegreper for å posisjonere seg? Problemstillingen svarer jeg på ved å først gjennomføre en systematisk dokumentgjennomgang av offentlige dokumenter. Dokumentene er et utvalg av stortingsmeldinger og NOU-er i perioden fra 1964 til nåtid. Denne gjennomgangen av dokumenter bruker jeg som bakgrunn når jeg analyserer data fra intervjuer med seks aktører på feltet. Dokumentene fungerer som nyttig bakgrunnsstoff for å forstå kompleksiteten på feltet og for å ha et bredere og dypere utgangspunkt inn i analysekapittelet. Innen samfunnsvitenskapelig forskning har det vært vanlig å se på funksjonshemning innen en medisinsk modell fram til 1970-tallet. Etter 70-tallet endret forståelsen seg til en sosial- og en relasjonell-modell. På 1960- tallet begynte aktivister i både Nord-Amerika, Skandinavia og Vest-Europa å arbeide og argumentere mot det rådende synet på funksjonshemning. Målet var å skifte fokus vekk fra individet og den medisinske forståelsen av funksjonshemning til et mer samfunnsmessig fokus. Fokuset skulle nå være på funksjonshemmende barrierer av både sosial, politisk, kulturell og økonomisk karakter. Det var på tide at funksjonshemmede fikk de samme rettighetene og mulighetene til deltagelse som andre grupper i samfunnet. Denne bevegelsen har av mange blitt beskrevet som tilsvarende de bevegelsene vi har sett hos andre grupper som har opplevd å stå på siden av samfunnet, som kvinner, mørke og homofile (Barnes og Mercer 2010:1). Sakte men sikkert fulgte det akademiske samfunnet etter med forskning på funksjonshemmede og funksjonshemmende barrierer. Det var likevel ikke før på 1990- tallet at det som har blitt kjent som disability studies virkelig fikk rotfestet seg. Disability studies er et tverrfaglig felt som henter kunnskap fra både samfunnsfag, historie, juss og humaniora. løpet av de siste 20-25 årene har funksjonshemningsforskning rotfestet seg i Norge og i stor grad tatt over et felt som frem til 60-tallet var totalt dominert av en medisinsk forståelse. Framveksten må ses i lys av et behov for mer kunnskap om funksjonshemmetes livssituasjon, og hvordan ulike velferdsordninger virker. En kan nærmest si at samfunnsvitenskapelig forskning om funksjonshemming er et barn av velferdsstaten (Tøssebro 2009:11). Hovedtendensene i data har jeg delt inn i to deler; posisjonering utad og posisjonering innad. Med dette viser jeg at de ulike aktørene på feltet bruker begrepet funksjonshemmet og forståelsen av begrepet til å posisjonere seg på feltet. Ved å benytte seg av og forhandle frem en gitt forståelse posisjonerer aktørene seg ovenfor det politiske systemet, media, hverandre, og innad i organisasjonene. Hovedfunnet mitt er at: a) begrepet brukes av aktørene for å plassere seg i forhold til andre aktører, b) feltets ulike forståelser er kontinuerlig påvirket av hverandre, og c) alle aktørene har store problemer fordi de representerer en uensartet gruppe med ulike behov og interesser.