Situasjoner, skjønnsutøvelse og strategier: Om arbeidsprosessen med arbeidsevnevurderinger i NAV

Abstract

Arbeidsevnevurdering er et arbeidsverktøy som både skal sikre likebehandling og individretting i brukeroppfølgingen, og fyller både en kontroll- og tjenestefunksjon. Oppgaven tar for seg prosessen med arbeidsevnevurdering på et lokalkontor i NAV. Gjennom et seks måneders feltarbeid på et lokalkontor og gjennomgang av strategiske dokumenter og verktøy, undersøkes det hvordan arbeidsevnevurderinger som prosess gjennomføres på NAV-kontoret. Med utgangspunkt i teorier om koordineringsmekanismer, handlingslogikker og skjønn går jeg nærmere inn i hvordan prosessen gjøres: I hvilken grad åpnes det for skjønnsutøvelse, og hvordan håndterer de ulike veilederne dette? Metaforene kart og terreng benyttes som analytiske kategorier for å beskrive de forhåndsdefinerte rutinene og de tilpasningsbaserte tilnærmingene i prosessen med AEV. Disse er delvis overlappende, noe som medfører at det oppstår situasjoner der veilederne må utøve skjønn. Fire slike situasjoner defineres: kompleksitetssituasjoner; det finnes flere, dels koflikterende regler og en må velge mellom dem eller rangere dem, tilpasningssituasjoner; det finnes ikke en regel som dekker, men som dekker noe av det og som tilpasses gjeldende sak, ubelyste situasjoner; det finnes en regel som dekker, men en vet for lite om det aktuelle tilfellet til å anvende regel på riktig måte, og avvisningssituasjoner; det finnes en regel som dekker, men den blir avvist. De forskjellige veilederne forholder seg ulikt til situasjonene i prosessen med AEV der de må utøve skjønn. Tre idealtypiske strategier for håndtering av skjønnsutøvelse defineres ut fra at veilederne orienterer seg etter ulike kart og i varierende terreng. Hjelperstrategien, spesialiststrategien og den erfaringsbaserte strategien. Ensrettingen av strategiene forsterkes gjennom de strukturelle skillelinjene og møtepunktene på kontoret og i prosessen. Disse gjør at de ulike gruppene veiledere i stor grad interagerer internt i sin gruppe, og minimalt med veiledere med andre perspektiver og brukergrupper enn seg selv. Unntaket er ungdomsteamet som er sammensatt av forskjellige veiledere som sammen utøver en form for drøftende og prosessuelt skjønn basert på rådgivning og samarbeid.