Abstract
I denne fagdidaktiske oppgaven tar jeg for meg faktorer som påvirker elevers valg av matematikkløp på videregående skole. Jeg ser på faktorer som ønsket fremtidig studieretning, motivasjon og mestring, i tillegg til å se kort på realfagspoengenes innvirkning. Hensikten med oppgaven er å få bedre innsikt i hvordan elever tenker rundt fagvalg på videregående skole når det kommer til matematikk, og hva slags type elever man finner i de ulike matematikkursene. Jeg har brukt kvantitativ metode for å svare på problemstillingen, og for å samle inn data har jeg brukt spørreundersøkelse. Utvalget i oppgaven består av 165 elever på Vg3 fordelt på tre skoler i Buskerud og Oslo. Elevene i utvalget er jevnt fordelt mellom gutter og jenter. I oppgaven har det vært viktig med motivasjonsteori og teori om mestring. Tidligere forskning som TIMSS Advanced og annen tidligere forskning rundt framtidsvalg og studieretninger har stått sentralt. Det er også ønskelig å se om de tre elevtypene som gjør helgarderte valg, interessebaserte valg og profesjonsorienterte valg, som ble introdusert av Ramberg (2006), finnes i dette utvalget. Datamaterialet viser at elevene velger matematikkløp ganske forskjellig etter kjønn, da vi ser at guttene i større grad velger realfagsmatematikk, mens jentene i større grad velger praktisk matematikk. Ser vi i tillegg på hvilke ønsker elevene har for fremtidig studium, kan vi si at elevene i utvalget er bevisste på fremtidige studieønsker, og at de i stor grad velger matematikkløp på videregående skole utfra dette ønsket. Dermed er den ytre motivasjonen for å gjøre fagvalg ofte knyttet opp mot nettopp fremtidig studium. Påstander om 2P-elever som ble lagt frem i rapporten «matematikk i norsk skole anno 2014» blir også drøftet i oppgaven. Fra utvalget kommer det frem at 2P-elever i liten grad mener de trenger matematikk videre, og vil bli ferdig med matematikk så fort som mulig, i kombinasjon med at de har lav matematikkompetanse.