Abstract
Hovedtemaet for denne masteroppgaven er elevers holdninger til matematikk. Et av hovedmålene fra Kunnskapsdepartementets strategiplan Fra matteskrekk til mestring var mer motivasjon og positive holdninger (2011). For å kunne endre holdninger må man vite hvilke holdninger elever har og hva de påvirkes av. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling utformet: Hvilke holdninger til matematikk finnes hos elever som presterer lavt i matematikk i PISA 2012, og hvordan fremstår disse holdningene i relasjon til holdninger til matematikk hos elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag? Oppgaven tar utgangspunkt i en tredelt holdningsmodell kalt teori om planlagt atferd (TPA). Her defineres holdninger som (1) holdninger til en atferd, (2) subjektive normer og (3) oppfattet atferdskontroll. Holdninger til en atferd er i denne oppgaven tolket som indre og instrumentell motivasjon. I denne oppgaven undersøkes også elevenes selvoppfatning, men da knyttet opp mot TPA. Det benyttes en form for mixed methods kalt convergent design . Oppgavens kvantitative del baseres på data fra PISA 2012. I oppgavens kvalitative del er det intervjuet fire elever i 10. klasse som presterer lavere i matematikk enn i andre fag. Funnene fra oppgavens to deler analyseres hver for seg, men funnene knyttes sammen gjennom teori. Funnene kan da brukes til å utdype hverandre. Oppgaven viser at lavtpresterende elever har signifikant forskjellige holdninger til matematikk, basert på TPA, enn elever som presterer høyere i matematikk. De lavtpresterende elevene ser ut til å ha høy instrumentell motivasjon, men også relativt høy oppfattet kontroll i arbeid med matematikk. De fire informantene fra oppgavens kvalitative del gir uttrykk for å ha ulike holdninger til matematikk. Alle knytter likevel indre motivasjon til tidligere mestringserfaringer. Mestringserfaringer ser også ut til å være avgjørende for tre av informantenes oppfattede atferdskontroll. Elevene i de to utvalgene gir uttrykk for å føle seg tryggest på virkelighetsnære og enkle matematikkoppgaver. For de fire informantene kan det også se ut til at den oppfattede atferdskontrollen i stor grad varierer etter deres attribusjonsmønster, knyttet til evner og innsats. Både sosial og indre sammenligning ser også ut til å være betydningsfullt for to av informantenes selvoppfatning og oppfattede kontroll.