"Se sandheden frit i øjnene, forstå, forstå og være mild" En analyse av Sjur Gabriel i lys av Amalie Skrams litteratursyn

Abstract

Denne oppgaven er en analyse av Sjur Gabriel (1887) med utgangspunkt i Amalie Skrams litteratursyn, og med særlig vekt på de kravene hun stiller til den seriøse skjønnlitteraturen. Før hun debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1885, skrev Amalie Skram i mange år skarpe og velformulerte litteraturanmeldelser. I disse formulerer hun de kravene hun stiller til den seriøse diktningen og som hun vurderer andres verk etter. Skrams litteratursyn kommer også til uttrykk i hennes brevvekslinger, der hun skriver om hva hun ønsker å oppnå med sin egen diktning. Her står et ønske om å vekke innlevelse og medlidenhet hos leseren sentralt. Medlidenhet fremstår både som en drivkraft bak hennes forfatterskap, og som et kriterium hun benytter i sin vurdering av seriøs diktning. Videre vektlegger Skram viktigheten av realistisk diktning, psykologisk troverdige personer, og samtid- og samfunnsrelevans i litterære verk. Min hypotese er at de kravene Amalie Skram stiller til den seriøse diktningen, også vil prege hennes skjønnlitterære verk. Med bakgrunn i dette vil oppgaven undersøke hvordan de fire overnevnte kravene som Skram stiller til den seriøse skjønnlitteraturen, kommer til uttrykk i Sjur Gabriel. Teoretisk bygger oppgaven på narrativ teori. Ettersom kravet om å vekke medlidenhet og innlevelse hos leseren står sentralt i oppgaven, vil Suzanne Keens bok om narrativ empati, Empathy and the Novel (2007) benyttes. Her vektlegges de narrative strategiene forfatteren kan benytte seg av for å vekke reaksjoner, og da særlig empati, hos leseren. Denne teorien vil suppleres med Wolfgang Isers og Umberto Ecos begreper om forholdet mellom tekst og leser. I analysekapittelet gjøres det en nærlesning av Sjur Gabriel for å etterspore de kravene Skram stiller til den seriøse diktningen. Analysen av personskildringene vektlegger de narrative teknikkene Skram benytter seg av for å skape komplekse karakterer. I analysen av romanens realistiske diktning vektlegges naturalistisk estetikk i form av detaljerte skildringer og bruk av indre dialog. I analysens siste delkapittel argumenteres det for at romanens skildringer av fattigdom og pietistisk kristendom inneholder samfunnskritiske tendenser. Kravet om medfølelse, innlevelse og forståelse vil trekkes inn underveis i analysen. Avslutningsvis studeres samtidens resepsjon av Sjur Gabriel. Ambisjonen er å gi et bilde av om anmelderne mente Skram lyktes i sine realistiske skildringer og med å vekke medlidenhet og innlevelse hos leseren.