«Alt er foran oss, ingenting er gjemt»: En undersøkelse av visualiteten i et utvalg av Vichy-regjeringens propagandafotografi (1940-1942)

Abstract

Denne oppgaven omhandler propagandafotografiets visualitet med utgangspunkt i Vichy-regjeringens fotografiske praksis i tidsrommet fra 1940 til 1942. Oppgaven er avgrenset til denne perioden, da det var perioden for la Révolution nationale (den nasjonale revolusjon), og det var også da Philippe Pétains propaganda var på sitt sterkeste. Avhandlingens problemstilling er: Hva kan en ny tilnærming til fem fotografier fra Vichy-regimet gjennom Didi-Hubermans teorier om forholdet mellom blikk og verk, og Susan Sontags teorier om fotografi og krigsbilder tilføre forskningen på Vichy-regjeringens fotografiske praksis? For å gi en historisk ramme til forståelsen av fotografiene i fordypelsen gir oppgavens første kapittel en presentasjon av Vichy-perioden, krigspropaganda som sjanger og Vichy-regjeringens propagandaapparat. Forskningsfeltet har hittil fokusert på den historiske konteksten til materialet og i liten grad diskutert de som fotokunst. Gjennom å bruke den franske filosofen og kunsthistorikeren Georges Didi-Hubermans teorier omkring forholdet mellom verk og blikk fordyper avhandlingen seg i fem fotografier som representerer spennvidden i propagandaen rundt Philippe Pétain. Mye av propagandaen gikk ut på å legitimere hans makt og fremme la Révolution nationale. Forskningsfeltet er et relativt lite felt, som har fokusert på den historiske konteksten til verkene. Man har behandlet fotografiene som historiske dokumenter fremfor å gå inn på deres kraft og egenskaper som fotografier. Denne oppgaven søker, gjennom en fordypelse i de fem fotografiene og en tolkningsmontasje, å åpne opp for nye tolkninger og perspektiver på materialet. Dette gjøres gjennom å støtte seg til Didi-Hubermans tanker som en overgripende teori, men også til den amerikanske kunstkritikeren Susan Sontags refleksjoner over fotografiet generelt og billedbruk i krig.