Advance Care Planning i sykehjem

Abstract

Bakgrunn: Advance care planning (ACP) er en kommunikativ prosess, som utforsker pasienters preferanser for fremtidig medisinsk behandling og pleie ved livets slutt. Flere land har tatt i bruk ACP, men i Norge finnes få føringer for nedtegnelse av pasientpreferanser. Hensikt: Undersøke hvilke ACP programmer som er implementert i sykehjem utenfor Norge, og hva de ulike programmene inneholder. Videre å undersøke hvilke implementeringsstrategier som er tatt i bruk, og hvilke erfaringer som beskrives. Metode: Litteraturgjennomgang basert på systematisk søk etter litteratur fra elektroniske databaser. Resultat: Åtte ACP programmer identifiseres. Programmene har flere likhetstrekk når det gjelder programinnhold. Tre nøkkelfaktorer beskrives for å oppnå suksessfull implementering. Erfaringene fra implementeringsprosessen er stort sett positive, men variasjoner forkommer. Konklusjon: ACP kan egne seg i norsk sykehjemssetting, men det bør gjennomføres forskning på hvilken type som egner seg best i norsk kontekst og om pasientene er villige og i stand til å delta.

Background: Advance Care Planning (ACP) is a communicative process, which explores patients` preferences for future medical treatment and palliative care. Several countries have adopted ACP. In Norway there are few guidelines for recording patients` preferences. Purpose: Determine which ACP programs which are implemented in nursing homes abroad, and determine the contents of the various programs. Furthermore, to examine the implementation strategies that are put to use and explore the experiences described. Method: A systematic review Results: Eight different ACP programs were identified. The programs have many similarities in terms of program content. Three key factors are described in order to achieve successful implementation. Experience from the implementation process is mainly positive, but variations occur. Conclusion: ACP may be suitable in Norwegian nursing homes. Research should be carried out to identify which type is best suited. It ought to be investigated whether Norwegian patients are willing and capable to participate.