| dc.description.abstract | Problemområde: Mange barn opplever potensielt traumatiske hendelser i løpet av oppveksten. Det er økt faglig enighet om at en rekke ulike hendelser kan medføre traumatiske stressreaksjoner. Akutte og milde symptomer på traumatisk stress er en naturlig, og vanligvis forbigående, reaksjon på hendelser som oppleves truende. Noen barn utvikler imidlertid langvarige og kompliserte reaksjoner som har negative følger for deres fungering. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er blant de mest alvorlige ettervirkningene av traumatiske hendelser. Ulike argumenter taler for at skolen kan være en arena for forebygging og reduksjon av symptomer på traumatisk stress hos elever. Det er solid forskningsmessig belegg for at traumatiske hendelser kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykososiale fungering. Ett annet argument er antakelsen om at traumatisk stress reduserer elevers læringsevne. Forskningen på dette feltet er ikke helt entydig. Likevel er det mye som tyder på at traumatisk stress kan ha negative følger for kognitive funksjoner som er viktige for læring. Begge faktorene gjør traumatisk stress til et aktuelt tema for skolen. Andre relevante argumenter har vært skolens mulighet til å oppdage symptomer på traumatisk stress hos elever, samt å nå ut til elever som ellers ikke ville mottatt hjelp. I forsøket på kunne gi samlede retningslinjer for krisehåndtering med skoleelever, har flere ulike intervensjoner blitt utviklet. To av dem er Cognitive Behavioral Intervention for Trauma in Schools (CBITS) og skolebaserte intervensjoner med grunnlag i Psychological First Aid (PFA). Intervensjonstilnærmingene er mye brukt i vestlig sammenheng, de har bred faglig støtte og er begge anbefalte traumeintervensjoner for barn. Derfor ble det funnet relevant å undersøke hva forskningen kan fortelle om virkningen av dem. Metode: Litteraturstudie er anvendt som metode for å belyse og besvare oppgavens problemstilling. Systematisk litteratursøk ble gjort i databasene PsycINFO, ERIC, Web of Science, Scopus og Medline. Med utgangspunkt i grundig funderte seleksjonskrav ble 6 forskningsartikler vurdert som relevante for gjennomgang. Kilder: De 6 utvalgte artiklene er studier som undersøker effekten av de aktuelle intervensjonsprogrammene. Studiene av CBITS er Stein, Jaycox, Kataoka, Wong, et al. (2003), Kataoka et al. (2003), Jaycox et al. (2010) og Goodkind, LaNoue, og Milford (2010). Studiene av skolebasert PFA er Cain, Plummer, Fisher, og Bankston (2010) og Ramirez et al. (2013). Resultater: I fire av studiene ble det funnet moderate til store effektstørrelser på nedgang i PTSD-symptomer. Med unntak av én studie, var effekten noe under moderat størrelse for symptomer på depresjon. Ingen av studiene målte langtidseffekter av intervensjonene. Et åpenbart funn var den begrensede mengden effektstudier av intervensjonene CBITS og skolebasert PFA. En vurdering av validiteten viste i tillegg betydelige metodologiske svakheter ved de fleste studiene. Hovedårsaken til dette var mangel på bruk av kontrollgruppe og randomisering. Bare én av studiene hadde et solid nok design til å kunne trekke kausale slutninger om intervensjonens effekt. Den viste til gjengjeld til de mest positive resultatene. Andre aspekter ved studiene kan gi verdifull informasjon. Bl.a. indikerte frafallsmønsteret i den ene studien at tilgjengelighet er en avgjørende faktor ved skolebasert intervensjon. I lys av intervensjonenes utbredelse og anbefalinger, er det påfallende at forskningen er så mangelfull. Praktiske og etiske hensyn kan forklare noe av grunnen til at det foreligger så lite forskning på intervensjonene. Når det som eksisterer i tillegg er preget av metodologiske svakheter, kan det ikke trekkes sikre konklusjoner om intervensjonenes effekt. Dette innebærer ikke nødvendigvis at studiene er uten verdi. Intervensjonene har en teoretisk og faglig forankring som burde være et godt utgangspunkt. CBITS er basert på kognitiv atferdsterapi, som har evidensbasert støtte i traumeintervensjon med barn. PFA er basert på fem empirisk funderte prinsipper det er bred faglig enighet om. Dermed må disse studiene forstås som ledd i en pågående prosess av kunnskapsbygging. | nor |