Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling Bakgrunnen for å utarbeide en studie om norske logopeders arbeid med stamming og kognitiv behandling var et dypdykk i foreliggende forskning som anslo at en stor andel av de som stammer også viser tegn til sosial angst samt henvisninger til at den kognitive behandlingsmetoden CBT i mange slike tilfeller viser positive resultater. På samme tid ble det oppdaget flere studier som pekte på utenlandske klinikeres følelse av manglende kompetanse og komfortabelhet i arbeid med stamming. På bakgrunn av dette var det ønskelig å undersøke om samme tendenser foreligger i det norske stammefeltet. Undertegnedes syn på stamming som en multifaktoriell vanske førte til utarbeidelse av en problemstilling som også belyser logopedenes arbeid med flyt, til tross for studiens hovedfokus på det kognitive aspekt: Hvilke tendenser finnes blant norske logopeder omkring arbeid med stamming? - med vekt på kognitive behandlingsmetoder og CBT. For å besvare denne problemstillingen er det videre tatt utgangspunkt i to forskningsspørsmål; 1. Hvilke tendenser finnes i logopedenes utdanning og egen praksis med hensyn til kunnskap om og arbeid med flyt og det kognitive aspektet ved stamming? 2.Hvilke tendenser finnes omkring logopedenes opplevde kompetanse i arbeid med det kognitive aspektet i stammebehandling? Metode Et nettbasert spørreskjema ble distribuert via mail til logopeder i Norsk logopedlag (NLL) og resulterte i et utvalg på 161 NLL- logopeder som har arbeidet med stamming i mer enn et år, som arbeider med stamming på nåværende tidspunkt eller som har arbeidet med stamming for mindre enn 5 år siden. Datamaterialet ble overført og behandlet i statistikkprogrammene SPSS (Statistical Package for Social Sciences) og R , der det ble benyttet univariate, bivariate og multivariate analysemetoder. Resultat Tendenser etter dataanalysen peker på et skille mellom utdanning og praksis da logopedene oppgir å ha mest opplæring på flytfremmende tiltak i utdanning men at de i størst grad arbeider kognitivt med egne klienter. I tillegg til disse tendensene gir datamaterialet indikasjoner på at logopedene arbeider integrert og at også utdanningsinstitusjonene har en integrert tilnærming. Det kan videre virke som logopedenes kognitive arbeid ikke tar utgangspunkt i en utbredt kjennskap til CBT til tross for erfaring med behandlingsformens teknikker. Mange av respondentene besitter kunnskap om at sosial angst ofte kan forekomme hos klienter som stammer, men en stor andel har ikke selv opplevd en slik sammenheng. Et klart flertall av logopedene i utvalget føler seg komfortable i kognitivt arbeid og flertallet anser det også som logopedens ansvar å arbeide kognitivt i stammebehandling. Samtidig etterspør over 90 % mer kognitiv kunnskap og en stor andel opplever ikke at norske logopeder er dyktige til å behandle stamming. Konklusjon Tendensene etter foreliggende dataanalyse reflekter at et økt fokus på kognitive behandlingsmetoder for stamming i utdanning og etterutdanning kunne vært formålstjenlig for å bidra til at norske logopeder i enda større grad blir ansvarsbevisste og komfortable i kognitivt arbeid. Ikke minst vil et slikt fokus være hensiktsmessig med tanke på å utdanne logopeder som har tro på egne kunnskaper og ferdigheter i møte med klienter som stammer. Det påpekes imidlertid ettertrykkelig at økt kognitivt fokus ikke bør gå på bekostning av flytfremmende arbeid, men at blikket i enda større grad bør rettes mot en integrert tilnærming til stammingens multifaktorielle fremtoning.