| dc.description.abstract | Problemområde: Denne studien tar utgangspunkt i hvordan Dyrevernalliansen som en interesseorganisasjon og enhet for analysen utvikler spesialisert kunnskap om dyrevelferd gjennom ulike problemløsende aktiviteter. Kunnskapen deles videre i et interorganisatorisk nettverk med aktører i det politiske og byråkratiske systemet. Politisk arbeid i forhold til lovverksendringer og det å sette dyrevern på agendaen er høyt prioritert av Dyrevernalliansen, men hvor et samarbeid gjennom ulike nettverksrelasjoner er av betydning for muligheter til innflytelse i beslutningsprosesser. Forskning knyttet til interorganisatoriske nettverk og politikk tyder på at samarbeid kan bidra til at organisasjoner oppnår mer sentrale og innflytelsesrike posisjoner i forhold til andre aktører og virksomheter (Hardy et al., 2003; Manev og Stevenson, 2001). Dyrevernalliansens kunnskapsrolle i det politiske landskap er sentralt for en videre utvikling av fremtredende kunnskapsbehov og en kritikk av mangler på områder hvor et spørsmål om dyrevelferd legitimeres ut fra menneskets interesser og behov. Om effektiv kunnskapsdeling i et nettverk bestående av offentlige aktører skal muliggjøres, avhenger av ulike faktorer som påvirker utformingen av samarbeidet. Dette vil kunne være i forhold til hvordan forskjellige interessekonflikter og meningsforskjeller håndteres, hvem som får hvilke fordeler av det og under hvilke omstendigheter. Dermed vil interaksjonen mellom aktørene og strukturen ved nettverket være sentralt. Med utgangspunkt i dette vil oppgaven analysere 1) hvordan kunnskap utvikles i Dyrevernalliansen som et grunnlag for interorganisatorisk kunnskapsdeling, og 2) i hvilken grad organisasjonsstruktur påvirker kunnskapsdeling og samarbeid gjennom nettverksrelasjoner. For å belyse dette benyttes blant annet Yrje Engeströms (2000, 2001) modell fra aktivitetsteorien som analyseverktøy. Dette er for å kunne drøfte hvordan grensekryssende aktiviteter kan bidra til en forståelse av hvordan kunnskap utvikles, benyttes og deles i en nettverksammenheng. I tillegg vil oppgaven analysere hvordan ulike interesser og konflikter mellom virksomhetene i nettverket håndteres, og under hvilke omstendigheter og med hvilke fordeler kunnskapen deles ved å belyse 3) hvilke faktorer som er av betydning for å fremme et slikt samarbeid og hvilke som kan føre til hindringer og 4) i hvilken grad kunnskap som deles mellom en interesseorganisasjon og forvaltningen kan bidra til å endre eller forbedre politiske beslutninger. Dermed vil et fokus på makt og kultur med bakgrunn i den formelle strukturen kunne belyse de ulike posisjonene og for hva som kommer på «dagsordenen» gjennom hva som gis oppmerksomhet og hvem som får delta. Kulturen i organisasjonenes praksisfellesskap består også av ulike normer og verdier som er av betydning for hvilke gruppers interesser og oppfatninger som dominerer (Drake et al., 2004). Metode: Denne studiens metodiske tilnærming er en kvalitativ og empirisk case-studie hvor det delvis strukturerte forskningsintervjuet som representeres av tre intervjudeltakere, blir benyttet for å innhente nødvendig kontekstuell informasjon og gi mulighet for å forstå fenomenet interorganisatorisk kunnskapsdeling fra deltakernes ståsted. Disse tre intervjudeltakerne er valgt ut gjennom en strategisk utvelging, hvor egenskaper som er hensiktsmessige i forhold til undersøkelsens teoretiske perspektiver og problemstilling er vektlagt. Intervjudeltakerne anses som svært relevante for studiens fokusområde, og utvalget oppleves som realistisk i forhold til oppgavens omfang, tidsramme og med hensyn til kvaliteten ved analyseprosessen. Formålet med studien er imidlertid ikke en generalisering av funnene, men å kunne oppnå større innsikt og dybde i tema og det teoretiske utgangspunktet. Hovedfunn og konklusjoner ved studien: For å kunne belyse oppgaves fokusområde som er interorganisatorisk kunnskapsdeling, blir det tatt utgangspunkt i kunnskapens kompleksitet gjennom et prosessuelt og praksisrelatert perspektiv. Først analyserer oppgaven hvordan kunnskapsutvikling i Dyrevernalliansen utgjør et grunnlag for kunnskapsdeling gjennom nettverksrelasjonene. Analysen av datamaterialet viser at organisasjonens kunnskapsarbeid med bakgrunn i en vurdering av eksisterende behov og mangler virker å være deres primære funksjon og ressurs, og utgjør et viktig grunnlag for endringsprosesser i det offentlige. Det å kunne påvirke politiske beslutninger virker å henge nøye sammen med en utvikling av spesialisert og vitenskapelig kunnskap i enkeltsakene, gjennom en dokumentasjon av mulige forbedringer på området. I denne sammenheng tyder datagrunnlaget på at organisasjonens utarbeidelser spiller en sentral rolle som et medierende verktøy for kunnskapsdelende aktiviteter mellom virksomhetene. Organisasjonen kan dermed med utgangspunkt i Drake et al. (2004) betegnes som et vitenskapelig praksisfellesskap som vurderer og analyser kunnskapen gjennom etablerte metoder for å kunne forstå underliggende prosesser. Denne kunnskapsrollen i det offentlige vil være en del av både formelle og uformelle funksjoner for hvordan kunnskapen deles i nettverket. Dyrevernalliansen virker ut i fra analysen derfor å inneha en «dobbel» funksjon der organisasjonen utvikler ny kunnskap eller forbedrer eksisterende behov, men også ved å være en observatør og veileder ovenfor det politiske systemet og næringen ved å dokumentere ulike forhold. Her virker også organisasjonens ulike kommunikasjonsstrategier for muligheter til innflytelse inn. Det vil si at på bakgrunn av datamaterialet fremstår organisasjonens formelle funksjoner gjennom utarbeidelser og møtevirksomhet, mer som en del av muligheter for å synliggjøre deres perspektiver i forhold til en deltakelse i beslutningsprosessene. Videre fremgår organisasjonens uformelle rolle som en del av sosiale relasjoner knyttet til dialog på et personlig nivå. Informantene opplever deling av kunnskap på et mer personlig nivå hvor også tillit virker å være en faktor av betydning, selv om dette ikke eksplisitt er en del av fokusområdet. For å videre belyse samarbeidsmuligheter i det politiske nettverket og dermed muligheter for innflytelse i beslutninger, blir Engeströms (2000,2001) modell benyttet som analyseverktøy. Ut i fra analysen virker systemenes tolkning og forhandling omkring utviklingen av et objekt som nært knyttet opp mot maktstrukturer og dominerende verdier i nettverket. Dette ble også videre tydeliggjort gjennom en analyse av arbeidet med pelsdyrforskriften som utgangspunkt for å illustrere hindringer i prosessene. Dette ledet frem til et spørsmål om hvorvidt det Engeström (2001) betegner som et felles objekt er mulig ved grensekryssende aktiviteter, med utgangspunkt i systemenes ulike fellesskap og regler. Datamaterialet tyder her på at en felles utvikling av et objekt hvor systemene deler fokus og mål for området, vil kunne være vanskelig å oppnå i praksis. Praksisfellesskapenes sterke kulturer kan øke konfliktnivået mellom virksomhetene og et samarbeid med utgangspunkt i felles meningsforståelser vil ikke nødvendigvis være grunnlaget for en dialog i en nettverkssammenheng. I stor grad virker dette å handle om hvilke verdier og maktforhold som dominerer i nettverket, hvorav det politiske systemet kan sies å inneha en dominerende posisjon. Derfor vil også Dyrevernalliansen måtte balansere mellom egne behov og hva som er realistisk i forhold til en gjennomføring i enkeltsakene. Dermed vil en håndtering av kunnskapen ved virksomhetenes grenser innebære det Carlile (2004) betegner som en forhandling hvor forskjellene må identifiseres for at en transformasjon av domene-spesifikk kunnskap skal kunne muliggjøres. | nor |