| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker kompetansemobilisering i Stortingets administrasjon, og sammenhengen mellom autonomi og opplevd kompetansemobilisering. I dag er det en økende erkjennelse av at satsing på kompetanse er av stor betydning for både organisasjonen og enkelt medarbeidere. Til tross for dette er det likevel mye tilfeldig satsing, og en uklarhet rundt begrepet kompetanse (Lai, 2013 & Nordhaug, 2004). Oppgavens problemområde kan dermed ses som et tidsmessig relevant tema. Problemstillingen i oppgaven formuleres dermed på følgende måte: Hvordan arbeider Stortingets administrasjon med kompetansemobilisering, der autonomi og autonomstøttet ledelse kan påvirke medarbeidernes opplevelse av hvordan de får anvendt sin kompetanse? For å få hjelp med å besvare problemstillingen, blir det formulert følgende forskningsspørsmål: - Hvordan planlegger og gjennomfører Stortingets administrasjon for sitt kompetansearbeid i et utviklende samfunn? - Er det en direkte sammenheng mellom autonomi og opplevd kompetansemobilisering? - Er det en direkte sammenheng mellom autonomistøttet ledelse og kompetansemobilisering? For å undersøke dette nærmere blir oppgavens teoretiske grunnlag avgrenset til Linda Lai (2013) sin teori om strategisk kompetanseledelse, og selvbestemmelsesteorien (Self-determination Theory) av Edward L. Deci og Richard M. Ryan (2000). Det blir også anført flere supplerende teoretiske perspektiver for flere synsvinkler. Oppgavens undersøkelse finner sted i Stortingets administrasjon, der fem medarbeidere blir intervjuet. For å besvare problemstillingen i oppgaven har det også blitt utarbeidet en intervjuguide med elementer som passer i henhold til forskningsspørsmålene og teori. I lyset av besvarelense fra intervjuene, og på bakgrunn av det teoretiske grunnlaget, er analysedelen i oppgaven utført. For å belyse masteroppgavens problemområde er kvalitative intervju og dokumentanalyse tatt i bruk som forskningsmetode, da jeg vurderte dette som de innsamlingsmetodene som best kan skaffe til veie interessante data. Oppgavens empiriske grunnlag for studien er samlet gjennom fem intervjuer med Stortingets administrasjon. Av hensyn til oppgavens tidsramme og forskningsspørsmålene er fem informanter ansett som relevant i henhold til metningspunktet, som betyr at flere enheter ikke synes å gi ytterligere forståelse av det som skal studeres (Thagaard, 2013). Informantene er valgt ut ifra strategiske og teoretiske grunnlag, og består av en leder som har erfaring med kompetansearbeidet, en seksjonsleder og tre medarbeidere. Seksjonslederen og de tre medarbeiderne tilhører samme seksjon. Intervjupersonene fremstiller tre ulike og viktige perspektiver på Stortingets administrasjon, og fremstår dermed som hensiktsmessig for å besvare problemstillingen i oppgaven. Data innsamlingen ble analysert gjennom teori, og fremgangsmåten i datainnsamlingen og analysedelen ble utført ved hjelp av den abduktive tilnærmingen. Funn og hovedkonklusjoner er besvart i lys av tre forskningsspørsmål. Funn relatert til første forskningsspørsmål viser at Stortinget har en overordnet definisjon og innhold av kompetanseutvikling. Ingen utdypning om praktisering er videreført eller oppnevnt. En HR-strategi er opparbeidet på bakgrunn av dette. Funn relatert til andre forskningsspørsmål, viser til at medarbeiderne føler stor grad av selvstendighet og medvirkning, samtidig som at deres tilpassende arbeidsoppgaver bidra til en viktig motivasjonsfaktor. Funn relatert til siste forskningsspørsmål, viser til lederens rolle, og dens fokus på en kvalitativ dialog med sine medarbeidere, samt et tilrettelagt arbeidsforhold og passelige utfordringer som drivkraft for kompetansemobiliseringen | nor |