Veien mot økt beskyttelse av norske industriarbeidere ca. 1840 - 1894: private aktører frem i lyset

Abstract

Oppgaven tar for seg den økte beskyttelsen av norske industriarbeidere i perioden fra ca. 1840-1894. Fokuset ligger på forholdet mellom statens engasjement og statlige tiltak, herunder fabrikktilsynsloven og ulykkesforsikringsloven, på den ene siden, og private aktørers engasjement og tiltak på den andre. Utviklingen av den moderne arbeidervernlovgivningen har blitt behandlet av flere historikere før, men da hovedsakelig med et stort fokus på staten som problemløser når det gjelder problemene som hadde oppstått i den norske industrien. Som jeg vil vise i oppgaven kan det imidlertid stilles spørsmål ved hvor stort statens engasjement egentlig var, da det blant annet var sterk politisk motvilje mot å gripe inn med reguleringer og bestemmelser. I tillegg vil det bli tydelig at det i stor grad var private aktører som bidro til politiseringen av industriarbeidernes arbeids- og levekår, samt at private aktører i flere år før fabrikktilsynsloven og ulykkesforsikringsloven ble til tok stor grad av ansvar for å bedre industriarbeidernes kår på ulikt vis.