Drivers of Growth in the Modern Economy: R&D, Innovation, ICT and Human Capital

Abstract

The importance of R&D and innovation for productivity and long run economic growth is difficult to overstate. In the modern economy, firms invest in a wide range of intangible assets, including data, software, patents, new organisational processes and firm-specific skills. Together, these non-physical assets make up a firm’s knowledge-based capital. The need for Europe to move into the knowledge-based economy has been pronounced by Europe 2020 (the EU’s recent growth strategy) as a main goal. Furthermore, increasingly available firm-level data have made it possible to make significant progress in empirical studies of productivity and economic growth by applying advanced econometric methods to better data. These developments have improved our knowledge of factors behind the success of firms and increased our ability to predict the effects of different policies that impact technologically advanced investments (R&D, human capital, etc.).

My dissertation comprises empirical research on factors that contribute to improved business performance and poses the following questions: How is new technology adapted by the firm and how does it affect the firm’s productivity and the skill composition of the labour force? How should we account for improvements in labour quality and does it matter how we measure human capital in a growth accounting context? Do public policies aiming to increase private investments in R&D result in more innovations and higher firm productivity? What are the factors that stimulate innovation and how do these factors interact?

To promote innovation and growth, the Norwegian government uses different programmes supporting firms’ R&D activities and adoption of new technologies. An explicit aim of my dissertation is to strengthen knowledge relevant for Norwegian public policies. The first and second essays shed light on one of the most researched policy topics in the labour demand literature, so-called skilled-biased technological change; the third, fourth and fifth essays focus on questions that are highly relevant for the R&D and ICT policy perspective.

The following results are worth to be mentioned: • The changes in labor productivity and skill composition of workforce that are associated with large investments in equipment are small, which indicates that productivity improvements are related more to learning-by-doing than to the technological change through investment spikes. • Experience and type of education are important predictors of skill measure together with educational length. Applying our more comprehensive skill measure to TFP growth analysis gives more precise estimates of the TFP growth. • R&D projects receiving tax credits result in the development of new production processes and to some extent the development of new products for the firm. However, the SkatteFUNN-scheme does not appear to contribute to innovations in the form of new products for the market or patenting. • Though the Research Council of Norway offers grants for many marginal R&D projects, the average rate of return to these projects is estimated to be equal to the return to firm financed R&D and the estimate is about 10 per cent. • ICT investment is strongly associated with all types of innovation with the result being strongest for product innovation in manufacturing and for process innovation in service industries. However, the impact of ICT on patenting is positive only in manufacturing. ICT seems also to be relatively more important for productivity than R&D. • Overall, the use of a more skilled workforce has positive impact on innovation and productivity.

Sammendrag av avhandlingen «Moderne drivere av vekst: FoU, innovasjoner, IKT og humankapital»

Det er en vanlig oppfatning at forskning og ny teknologi er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Dagens foretak investerer mye i såkalt kunnskapsbasert kapital, dvs. informasjon, softwarer, patenter, nye organisasjonsmessige prosesser og spesifikk kunnskap. Oppbygging av kunnskapsbasert kapital og utvikling av kunnskapsbasert økonomi tillegges stor betydning i EUs strategi Europe 2020. Samtidig gjør tilgang på gode mikrodata det mulig i dag å bruke mer avansert analyse enn før og belyse nye problemstillinger knyttet til faktorer som ligger bak foretakets suksess.

Det som er spesielt med Norge er at det er et lite, åpent land med en spesialisert næringsstruktur. Kunnskapsspredning på tvers av landegrenser kan friste slike små land til å la andre land bære kostnadene ved utvikling av ny kunnskap og nye produkter. En OECD-rapport om norsk økonomisk utvikling fra 2007 viser at Norge har en meget lav satsing på FoU i forhold til andre høyinntektsland, samt at skårene på ulike innovasjonsindikatorer for Norge ligger klart lavere enn gjennomsnittet for andre OECD-land. Flere tiltak ble satt i gang for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. Samtidig er Norge et av de landene som har ligget lengst fremme når det gjelder bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Norge har også en av Europas høyeste andeler av personer med høyere utdanning og er et av landene med høyest produktivitet.

Den foreliggende avhandlingen presenterer en empirisk analyse av forskjellige faktorer som påvirker foretakets produktivitet og belyser følgende spørsmål:

• Hvordan påvirker store investeringsdoser forholdet mellom salg og arbeidsinnsats, kapitalintensitet og sammensetning av arbeidsstyrken i et foretak? • Hvordan skal man ta hensyn til utviklingen i kvalitet på arbeidsstyrken og hvor mye betyr dette for måling av økonomisk vekst på makronivå? • Fører forskjellige FoU-støtteordninger som SkatteFUNN og direktesubsidier fra NFR til økt innovasjonsaktivitet og produktivitet i foretaket? • Hvilken betydning har IKT-investeringer på foretakenes tilbøyelighet til innovasjoner i form av nye produkter, prosesser, organisasjonsmessige endringer og nye markedsføringsmetoder, samt deres patentsøkning og arbeidsproduktivitet sammenlignet med andre sentrale faktorer (dvs. FoU-investeringer og tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft)?

Blant resultatene kan følgende nevnes: • Store investeringer i utstyr har liten kortsiktig effekt på arbeidsproduktivitet og sammensetning av arbeidsstyrke i foretaket. Dette trekker i retning av at tilpasningstregheter i foretakene er et viktig fenomen. • Måling av kunnskapsnivået til arbeidsstyrken er viktig for beregninger av økonomisk vekst. • SkatteFUNN øker sannsynligheten for prosessinnovasjoner og produkter som er nye for foretaket. Derimot påvirkes ikke foretakenes sannsynlighet for patentering eller utvikling av produkter som er nye for markedet. • Avkastningen av FoU-prosjekter støttet av NFR er lik avkastningen av FoU prosjekter generelt. Våre estimater på den gjennomsnittlige avkastningsraten på FoU-investeringer foretatt av norske foretak i privat sektor er omtrent 10 prosent. • IKT-investeringer per ansatt har en klart positiv samvariasjon med tilbøyeligheten til alle typer innovasjoner, og med arbeidsproduktiviteten. Sammenhengen med antall søkte patenter er positiv bare i industrien. • Tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft, målt ved andelen ansatte med høy utdanning