Utagerende atferd på første trinn i skolen. En kvalitativ intervjuundersøkelse av hvordan lærere tilnærmer seg elever som viser atferdsvansker.

Abstract

Formålet med dette prosjektet er å utvikle mer kunnskap om hvordan atferdsproblematikk kan møtes tidlig i skoleløpet. Oppgavens formål kan sies å ha betydning på to plan. 1): I et skoleperspektiv vil kunnskap om hvordan atferdsvansker kan møtes i skolen harmonere med intensjonene om å gi tilpasset opplæring i et inkluderende læringsmiljø for alle elever. 2): I et samfunnsperspektiv vil kunnskap om hvordan møte atferdsproblemer tidlig i et barns liv kunne gi en forebyggende gevinst dersom vi skal lykkes i å gjøre alle elever til gangs menneske , eller sagt med dagens ord; hvordan vi skal lykkes i å realisere god allmenndannelse. Atferdsvansker som viser seg tidlig i et barns liv bør forstås som et potensielt samfunnsproblem grunnet de alvorlige konsekvensene det kan få. Til tross for at det eksisterer mye kunnskap om hva barn med atferdsvansker har behov for, kan utagerende problematferd oppleves som vanskelig å møte for mange som arbeider innenfor oppvekst og utdanning. Derfor søker dette prosjektet innsyn i hva lærere selv trekker fram som viktig i møte med disse barna. Hvilke tanker, erfaringer og refleksjoner har lærere om hvordan en kan tilnærme seg elever som viser atferdsvansker? Problemstilling: Hvordan tilnærmer læreren seg elever som viser utagerende atferdsvansker på første trinn? Metode og datamateriale: For å svare på problemstillingen er det benyttet et kvalitativt forskningsintervju som metode med en fenomenologisk forankret tilnærming til datamaterialet. Materialet er i hovedsak analysert induktivt, gjennom at datamaterialet i stor grad bestemte valg av teori. Funnene er presentert gjennom tykke og tynne beskrivelser. Oppsummering og konklusjon: Kontaktlærere på første trinn som er intervjuet i denne undersøkelsen tilnærmer seg elever med utagerende atferdsvansker på en mangesidig måte. Erfaring så ut til å spille en betydelig rolle for valg av tilnærmingsmåter. Informantene gav uttrykk for at deres kjennskap til elevene og løpende vurdering av elevenes forutsetninger for læring og sosial samhandling med andre, bestemte hvilke forventninger de stilte og hvordan de tilnærmet seg elevene på bakgrunn av disse. Ustrukturerte situasjoner med krav til sosial fungering som småfriminutt utmerket seg om en arena hvor elevene på tross av tilrettelegging i skolehverdagen møtte utfordringer, selv om informantene skisserte tilnærminger som søkte å styrke elevenes forutsetninger for positiv sosial omgang med jevnaldrende.

This project seeks teachers own perspectives on how they approach a child in their class who is expressing behavior difficulties situated in the Norwegian school system. The children that these teachers gave interviews regarding are 6 years of age, being in their first year in school after kindergarden. The behavior difficulties shown does not involve severe conduct disorder, nor are they mentioned in any diagnostic terms. The behavioral problems should be perceived mainly as disruptive and inappropriate, but it does to an extent involve peer taunting, lack of adequate social skills displayed as well as lack of self control. In order to maintain an inclusive environment for these children at school, the teachers way of approaching them is thought to have important implications. The theoretical foundation in this masters thesis reflect this by establishing an understanding of behavior difficulties primarily as a social phenomenon. Social learning theory and ecology are instrumental in this view and the behavior causing problems should be seen in relation to the environment where these children operate. This relational understanding does not exclude cognitive factors. The way children think seem to play an instrumental role in the way the child is processing information as basis for how he/she decides to act. The relevance of this thesis should primarily be seen in a school perspective; a school system who is able to meet a variety of backgrounds and abilities in their pupils through an inclusive environment, may prevent severe antisocial behavior in adolescence and adulthood. This resonates through a social perspective, which is another relevant factor in this thesis: If we can prevent behavior difficulties from developing into severe anti social behavior, crime rates and unemployment should drop. These points of view should be of interest also in an economic perspective.