Barnehagemåltidet - En masteroppgave om barnehagemåltidet som en del av læringsarenaen i barnehagen.

Abstract

Sammendrag Problemområdet Det er et økende problem at de industrialiserte landene spiser feil mat og for mye av denne. Det er stort fokus på helseforebyggende tiltak for å hindre en negativ utvikling av overvekt hos norske barn. I den forbindelse er barnehagen i en særegen posisjon i forhold til at de serverer opp til tre måltider fem dager i uken for de barna mellom 1-5 år som går i barnehage (89,7% ifølge SSB 2011). I forholdt til at de undersøkelser som er gjort i forhold til mat og måltider alltid ses ut fra et helsemessig perspektiv, vil jeg i denne oppgaven se på måltider i et pedagogisk perspektiv, som en arena for læring. Mitt formålet med denne oppgaven er å flytte fokus bort fra kaloritelling og over på matkultur og matglede ved å forsøke å få se på de hvilke læringsmuligheter som finnes i forbindelse med barnehagemåltidet, og i hvilken grad det benyttes i praksis. I tillegg til å skape et godt grunnlag for et sunt kosthold vil det i tillegg tilføre barna kunnskaper om mat i forhold til det helhetlige mennesket tett opp til naturen, miljøet og det estetiske. Jeg ønsker å undersøke hvordan barnehagelærere oppfatter og tolker statlige styringsdokumenter for barnehagers innhold, i hovedsak Rammeplanen (2006) og Barnehageloven (2005). Deretter vil jeg undersøke hvordan de implementerer måltider i et pedagogisk perspektiv, i sin lokale læreplan (årsplan). Dette omtales som formuleringsarenaen videre i oppgaven. Deretter vil jeg undersøke hvordan læreplaner fungerer i praksis ved å intervjue ni barnehagelærere fordelt på seks barnehager. Tre kommunale og tre private. Dette omtales som realiseringsnivået videre i oppgaven. Til slutt vil jeg se om det er et gap mellom den formulerte læreplan og den realiserte læreplan i forhold til måltidets funksjon som en pedagogisk arena for læring. Metode Barnehagemåltidet er en kvalitativ studie av barnehagelærers holdninger, tolkninger og erfaringer i forbindelse med realisering av barnehagemåltidet i et pedagogisk perspektiv. Oppgavens problemstilling blir belyst gjennom litteratur og halvstrukturert intervju. Litteratursøk er relatert til læreplanteori sett i lys av Goodlads (1979) læreplannivåer beskrevet av Engelsen (2003, 2015), samt Svingbys (1977) rammefaktorteori. Pedagogisk tilnærming bygger på et sosiokulturelt læringsperspektiv i lys av Dysthes (2001) inndeling og kategorisering, i tillegg til Vygotsky teori om den kulturhistoriske skolen (1978) og estetisk erfaring fra Deweys (2005) teorier. Litteratursøk er også relatert til vitenskapelige artikler fra relevante studier som har blitt utført i nyere tid, samt offentlige lover og regelverk i tillegg til utredninger fra Statistisk sentralbyrå. Empirisk del er halvstrukturerte kvalitative intervju med ni barnehagelærere fordelt på seks private og kommunale barnehager. Teori, intervju, læreplantekster, lovverk og årsplan for barnehagen ligger til grunn for analysen. Analysevalgene har hovedsakelig vært basert på et fortolkende og hermeneutisk prinsipp, hvor det er lagt vekt på å tilknytte data for å svare på problemstillingen. Det har blitt inndelt i kategorier, som er bearbeidet og sortert i flere faser for å sikre kvaliteten av analysen. Resultater I denne oppgaven er det blitt undersøkt hvordan barnehagelærere gjennomfører barnehagemåltidet i et pedagogisk læringsperspektiv. For å undersøke funn fra intervjusamtalene ble det tatt utgangspunkt i læreplanteori og sosiokulturell læringsteori. I tillegg ble det naturlig å undersøke hva formuleringsarenaen sier, i forhold til realiseringsarenaen, for å undersøke om de samsvarer. På bakgrunn av relevant læreplanteori viser undersøkelsen at det er, til en viss grad, et gap mellom statens intensjoner og barnehagens arbeid med den lokale læreplanen i barnehager. I forhold til den oppfattede læreplan, altså barnehagelærers egne holdninger og oppfatninger av læreplanen i forhold til måltidets pedagogiske perspektiv viser undersøkelsen at det er store individuelle forskjeller i forhold til hvor mye måltider i et pedagogisk perspektiv vektlegges i årsplanen. I de barnehager som har nedfelt måltider i et pedagogiske perspektiv i sin årsplan som et overordnet mål, klarer barnehagelærer å følge opp læreplaners intensjoner i praksis. Der hvor dette ikke er gjort, vil det være et gap, av varierende grad, mellom læreplanens intensjon og realiseringsnivået. Det fremkom i denne undersøkelsen at de som har størst gap var det i kommunale barnehager, men det understrekes at dette kan være tilfeldig da det ikke er vektlagt å undersøke ulikheter mellom private og kommunale barnehager i forkant av undersøkelsen. Oppgaven konkluderer med at det er til dels manglende sammenfall mellom formuleringsarenaen og realiseringsarenaen med hensyn til hvordan måltider er inkludert som en del av barnehagens læringsarena. Til tross for at undersøkelsen viser manglende sammenfall mellom formulerings- og realiseringsarenaen vil jeg påpeke at samtlige barnehager viser et stort engasjement barna i barnehagen og uttrykker et ønske om å øke sin kompetanse i forbindelse med sitt arbeide med måltider som en del av læringsarenaen.