| dc.description.abstract | Sammendrag Temaet i denne oppgaven er todelt. Jeg ser først på hvordan Grorudsatsningen har påvirket inntektssegregering i Groruddalen, og deretter fokuserer jeg på hvordan ulike operasjonaliseringer av nabolag påvirker hva slags og hvor sterke segregeringsmønstre en finner. Utgangspunktet for oppgaven er at segregeringsmønstre mellom ulike inntektsgrupper ofte resulterer i en rekke negative effekter for nabolaget. Oslo er sterkt inntektssegregert (Brattbakk & Wessel, 2013, s. 2-3) og tiltak for å hemme og endre segregeringsmønstre er derfor dagsaktuelt. Jeg har brukt registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å lage kart over Groruddalen basert på grunnkretser og bostedskoordinater. Deretter har jeg kjørt logistiske regresjonsanalyser for å kunne beskrive innflyttergrupper og utflyttergrupper i Groruddalen. Oppgaven vil ta utgangspunkt i betydningen institusjoner har for et nabolags bostedskvalitet og livssjanser, samt hvilke institusjonelle mekanismer som er med på å skape sammenhenger mellom byløft og segregeringsmønstre. Jeg undersøker forhold som stigmatisering, geografisk segregering og institusjonelle ressurser i et nabolag. Kartanalysene av inntektsfordelingen i Groruddalen viser at inntektsspredningen i Groruddalen har blitt mer polarisert, samtidig som det har vært en jevn inntektsøkning i alle grunnkretser. Dette har resultert i at det geografiske segregeringsmønsteret har holdt seg stabilt. Jeg knytter polariserende tendensene til årsaker som myndighetene valg om å deregulere boligmarkedet og til det vedvarende segregeringsmønsteret i bybildet, også kalt øst-vest-skillet. De logistiske regresjonsanalysene viser at individer med høy inntekt velger å flytte vekk fra Groruddalen samtidig som tilsvarende innflyttergrupper har lav sannsynlighet for å flytte til Groruddalen. Satsningen kan sies å være vellykket i den forstand at levekårene til beboerne i Groruddalen generelt sett er bedret uten at individer som er økonomisk svakere stilt er forskjøvet ut av nabolagene sine i prosessen. Det er derimot lite som tyder på at Grorudsatsningen har gjort Groruddalen mer attraktivt som boområde for utenforstående. Gjennom kartanalysene basert på bostedskoordinater, K-nearest neighbor, kommer det tydelig frem at ulike operasjonaliseringer frembringer ulike segregeringsmønstre. Kart basert på bostedskoordinater gir mer detaljerte segregeringsmønstre enn grunnkretskart, samtidig som de gir et klarere bilde av hvilke områder som er bebodd. Ulike nabolagsskaleringer viser at store nabolagsskaleringer fanger opp mindre segregeringsmønstre for inntekt enn små nabolagsskaleringer. Med dette mener jeg at store aggregater får nabolag til å fremstå som inntektshomogene. Dette tyder på at små nabolagsskaleringer predikerer segregering bedre enn store nabolagsskaleringer og at segregeringsmønstre først kommer til syne i veldig små nabolag. | nor |