| dc.description.abstract | Tema og problemstilling for oppgaven. Hovedproblemstillingen i oppgaven er å se på hvordan barns temperament bidrar i deres sosiale utvikling. Det fokuseres særlig på tre områder, (1) opprinnelsen til hovedbegrepene i oppgaven, sosial kompetanse og temperament, (2) temperamentsforskningens perspektiv på barns utvikling av sosial kompetanse og (3) en sammenligning av et temperamentsperspektiv og et ferdighetsperspektiv på sosial kompetanse. Metodisk tilnærming. Oppgaven er en litteraturstudie. Den bygger i stor grad på undersøkelser publisert av amerikanske forskere de siste 15 årene. Innenfor temperamentsforskning og annen forskning på barns utvikling de siste tiårene, har det blitt et økt fokus på overordnede kognitive funksjoner som regulerer og styrer atferd, tanker og emosjoner. Utgangspunktet for denne forståelsen i temperamentsforskningen bygger på Rothbarts temperamentsmodell. Hennes temperamentsdimensjoner, innsatskrevende kontroll (effortful control)og emosjonalitet har vist seg betydningsfulle for barns utvikling av sosial kompetanse. En rekke temperamentsforskere bygger på denne forståelsen, og har videreutviklet temperamentsforskning til å gjelde forskning på sosial kompetanse, empati, prososial atferd, atferdsproblemer, resiliens og psykopatologi. I oppgaven redegjøres det for sosial kompetanse sett fra ulike perspektiver. Selv om hovedvekten av oppgaven fokuserer på et temperamentsperspektiv, presenteres også et ferdighetsperspektiv på sosial kompetanse som programmer utviklet for skole og barnehage baserer seg på. Av disse programmene blir det særlig lagt vekt på Gresham og Elliotts ferdighetsmodell fordi Læreplanen tar utgangspunkt i denne. Teoriene bak programmene er i stor grad hentet fra USA, slik at her inkluderes både norsk og internasjonal litteratur og forskning på området. Norske bidragsytere til forståelsen av sosial kompetanse i denne oppgaven er Ogden, Nordahl, Lamer og Drugli. Konklusjoner. Ved å se på opprinnelsen til begrepene sosial kompetanse og temperament, fremgår det at de har oppstått i ulike forskningstradisjoner med ulike syn på barns utvikling. Disse forskningstradisjonene har delvis benyttet seg av ulike målemetoder for å tilegne seg ny kunnskap. Et ferdighetsperspektiv på sosial kompetanse fokuserer på læring, både at barns sosiale kompetanse er et resultat av læring og at den sosiale kompetansen kan styrkes gjennom læring. Et temperamentsperspektiv på sosial kompetanse fokuserer på barns ulikheter og ser på barns sosiale kompetanse som et resultat av medfødte egenskaper samt modning og erfaringer. I dagens temperamentsforståelse av sosial utvikling inkluderes overordnede kognitive funksjoner som regulerer atferd, emosjoner og tanker. Denne reguleringen hjelper barn til å tilpasse seg sitt miljø og dermed fungere bedre i samspill med andre. Rothbarts forståelse av temperament som samspillet mellom ulike systemer i hjernen, emosjonalitet og reguleringen av denne, har sammen med annen hjerneforskning bidratt til forståelse av barns sosiale utvikling. På bakgrunn av denne forskningen kan det hevdes at den sosiale utviklingen henger tett sammen med den emosjonelle og kognitive utviklingen. I hovedsak har temperamentsforskningen sett på stabiliteten i personlige egenskaper hos barn, men forskningens fokus har i den senere tid tatt opp i seg erfaringers påvirkning på temperamentsdimensjoner. Betydningen av å gi små barn trygghet og omsorg samt møte dem utfra deres egne forutsetninger understrekes i disse undersøkelsene. | nor |