| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler organisasjonen Nettverk etter soning, som arena for pedagogisk arbeid i praksis. Tema er drøftet gjennom deltagende observasjon og med utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan kan Nettverk etter soning fungere som en arena for endringsprosesser og tilbakeføring til samfunnet? Studien viser at lovbrytere kan bli en del av et nettverk etter løslatelse fra fengsel, og derav kan motivasjonen økes og mestringsfølelse oppleves. Deltagende observasjon har vært avgjørende for funn og innfallsvinkler. Jeg har valgt å avgrense oppgaven ved å se bort fra andre rehabiliteringstiltak grunnet Nettverk etter soning sitt fokus på endring, mestring og motivasjon som kan hevdes å være avgjørende ved løslatelse. Fengsler, kriminalitet og innsatte er ofte noe det er vanskelig å relatere seg til (Aarvold og Solvang: 2008). Det kommer frem gjennom mitt opphold hos Nettverk etter soning at det å skulle skifte venner, miljø og interesser over natten er noe de færreste av oss trenger å ta stilling til. Ved løslatelse fra fengsel og ønsket om å forandre livsstil blir slike utfordringer reelle. Det stilles krav og forventninger om at straffedømte skal klare å forandre livsstil idet fengselsporten lukkes bak dem og samfunnet forventer at straffen skal ha en virkning (Aarvold og Solvang: 2008, St. Meld. nr. 37: 2007- 2008). I min studie fremgår det at sosiale relasjoner mellom mennesker er et viktig ledd i tiden etter løslatelse. Å benytte seg av et tilbud som jobber med nettverksbygging kan for mange være et vendepunkt i livet og starten på en endringsprosess i tilværelsen (Estenstad: 2013, Østberg: 2008, Aarvold og Solvang: 2008, Maruna: 2001). Det første forskningsspørsmålet omhandler følgende: Hvordan jobber Nettverk etter soning konkret og i praksis for å være et alternativ? Nettverk etter soning er et av flere ettervernstilbud og et rehabiliterende alternativ som løslatte lovbrytere kan benytte seg av, og det er her vesentlig å fremheve at deres arbeid er en forlengelse av en helhetlig rehabiliteringsprosess. I en slik prosess inngår blant annet fengsler som en rehabiliteringsarena. Det er avgjørende at man er bevisst på at det er flere momenter som påvirker en vellykket rehabiliteringsprosess, disse vil bli behandlet i kapittel 4 og 5. Hvordan fungerer man i samfunnet etter å ha sittet innesperret bak lukkede dører over lengre tid? Hvordan man skal handle som selvstendig individ, påvirke, forandre og forme sitt eget liv er relevant i denne sammenhengen. Potensialet for endring av vaner starter ofte med de små forandringene (Maruna: 2001, Haugen: 2013). Disse forandringene kan være nye kontakter og personer å forholde seg til og en ny hverdag uten lovbrudd (Haugen: 2013). Det andre forskningsspørsmålet tar for seg følgende: Hvilke utfordringer står løslatte lovbrytere ovenfor på veien til et vanlig liv ? Oppgaven drøfter også hvordan fangekultur innvirker på tiden etter løslatelse fordi det er kunnskap og erfaringer løslatte lovbrytere har med seg. Overgangen fra å sitte i fengsel til å stå på utsiden av fengselsporten kan by på flere utfordringer. I et endringsperspektiv er Nettverk etter soning sitt arbeid med å lette overgangen ved løslatelse avgjørende for mange (St. meld. nr. 37: 2007- 2008). Tilbakefall er noe vi ønsker å unngå for at mennesker ikke skal bli satt inn igjen i fengsel. Min studie viser hvor viktig det er å ha et helhetlig opplegg i forhold til hvordan man som samfunn rehabiliterer lovovertredere. For å kunne snakke om livet og tilbakeføring til samfunnet etter løslatelse, er det viktig å ta Kriminalomsorgen og statens rolle i betraktning (www.kriminalomsorgen.no, St. Meld. nr. 37: 2007- 2008). Når vi snakker om endringsprosesser som en helhetlig prosess er det i arbeid med tilbakeføring av straffedømte viktig med et bra samarbeid for å gi et godt utgangspunkt. Dette fordi når en kritisk fase i livet inntreffer, som ved løslatelse, er det flere ting som må falle på plass for at en endringsprosess skal skje. Med fokus på sentrale pedagogiske temaer som motivasjon, mestring og sosialisering gjennom å bygge nettverk, kan Nettverk etter soning ansees som et godt tilbud for mange. Motivasjon er spesielt viktig i en endringsprosess. Mestring og erfaringer kan være avgjørende for hvordan veien videre blir. Studien belyser at endringsprosesser vi går gjennom skjer gradvis og forutsetter at vi er motiverte, opplever mestring og har stabile nettverk rundt oss. Å være ensom kan for flere løslatte lovbrytere være en utfordring. Det er trolig bedre å ha dårlige venner enn ingen venner i det hele tatt (Estenstad: 2012, Aarvold og Solvang: 2008). Å komme inn i et nytt miljø er en utfordring som blir aktuell for mange etter et fengselsopphold. Gjennom deltagende observasjon kommer det frem at det er viktig å fylle fritiden med sosiale og fysiske aktiviteter som er et godt utgangspunkt for å få nye bekjentskaper. Dette er med på å konkretisere betydningen av rehabiliterende arbeid i dagens samfunn og starten på en endringsprosess ved løslatelse for flere (Estenstad: 2013, Haugen: 2013). Jeg har gjennom min studie sett at betydningen av det sosiale er avgjørende fordi det er viktig å ha andre mennesker rundt seg som stiller opp, og Nettverk etter soning fungerer derfor veldig bra for deltakerne i undersøkelsen. Nettverk etter soning kan i denne sammenhengen sees som en pedagogisk arena som vektlegger betydningen av sosialisering mellom mennesker i en uformell setting og verdien man opplever av å mestre utfordringer. | nor |