Helsepersonells opplevde traumekompetanse – betydning av Kurs i Traumesykepleie (KITS) En prospektiv spørreundersøkelse

Abstract

Formål: Hensikten med studien var å kartlegge i hvilke grad kursdeltagere rapporterer at KITS bidrar til endret kompetanse ved mottak og behandling av traumepasienten. KITS er et grunnkurs i traumesykepleie som ble innført i Helse Sør-Øst i 2011. I dag er KITS innført på samtlige sykehus med traumefunksjon i Norge. Hensikten med refleksjonsoppgaven var å identifisere fordeler og ulemper ved bruk av elektronisk spørreskjema for datainnsamling ved internettbaserte spørreundersøkelser. Teoretisk forankring: Studien og refleksjonsoppgaven bygger på litteratur fra publiserte studier. Lai (2004) sitt teoretiske kompetansebegrep er benyttet i studien. Refleksjonsoppgaven blir belyst ved teorier og begreper knyttet til spørreskjemautvikling. Metode: Studien har et prospektivt longitudinelt surveydesign med bruk av pretest-posttest med en gruppe. Dataene ble innsamlet med elektronisk spørreskjema. 23 spørsmål fordelte seg på tre kompetanseområder; medisinsk kompetanse, samarbeidskompetanse og valg- og improvisasjonskompetanse. 52 kursdeltagere svarte på pretesten, hvorav 45 returnerte posttesten. Dataene ble analysert ved bruk av paired-sample t-test, lineær og multippel regresjonsanalyse. Refleksjonsoppgaven har litteraturstudier som metodisk tilnærming. Resultater: Studien viser at kursdeltagere rapporterer at KITS bidrar til positiv endring av kompetanse for alle de tre kompetanseområdene, ved mottak og behandling av traumepasienten. I hovedsak er det ingen forskjell mellom kjønn, alder, delaktighet i traumeteam og år videreutdanning. Kursdeltagere som ikke har deltatt på tidligere traumekurs opplever økt endring for omtrent 1/4 av spørsmålene innen medisinsk kompetanse, sammenliknet med de som har deltatt på traumekurs. I refleksjonsoppgaven drøftes fordeler og ulemper ved elektroniske spørreskjema som instrument for datainnsamling ved spørreundersøkelser. Konklusjon: KITS bør fortsette å være et satsningsområde for akuttsykehus med traumefunksjon, både for ressurspersoner i traumeteamet, men også for andre profesjoner som tar del i behandling og rehabilitering av traumepasienter. Den største utfordringen ved elektroniske spørreskjemaer er lav svarrespons som er en avgjørende faktor for ekstern validitet. For å oppnå høy responsrate viser studier at personlig studieinvitasjon, insentiver og påminnelser er effektive strategier. 

Abstract: Purpose: The purpose of the study was to determine the extent to which course participants report that Course in Traumanursing (KITS) contributed to a change in competence for reception and treatment of trauma patients. KITS is an introductory course in trauma nursing implemented in the South-Eastern Norway Regional Health Authority in 2011. Today the course is offered at all acute care hospitals that have a trauma function in Norway. The purpose of the reflectionpaper was to identify the advantages and disadvantages of collecting data by the use of electronic questionnaires for internetbased surveys. Literature Review: The study and the reflectionpaper are both based on literature from published studies. The theoretical competence term by Lai (2004) is used in the study. The reflectionpaper is illustrated by theories and concepts related to questionnaire development. Method: The study has a prospective longitudinal surveydesign, using pretest-posttest with one group. The data was collected with an electronic questionnaire. The questionnaire consisted of 23 questions divided into three areas of competence: medical competence, teamwork competence, and election and improvisation competence. 52 course participants answered the pretest, of which 45 returned the posttest. The data was analyzed using paired -sample t-test, linear and multiple regression analysis. The reflection paper has literary studies as a methodological approach. Results: The study shows that KITS contributes to a positive change in all three areas of competence of the reception and treatment of trauma patients, as reported by the course participants. Essentially, there is no difference between gender, age, involved in trauma team and years of special education. Course participants who had not participated in previous trauma courses, experienced increased change for approximately 1/4 of the questions in medical competence, compared with those who had attended trauma courses. The reflectionpaper discusses the advantages and disadvantages of electronic questionnaire as an instrument for collecting data in surveys. Conclusion: KITS should continue to be a priority for acute care hospitals with trauma function, both for resource persons in the trauma team, but also for other professions that take part in treatment and rehabilitation of trauma patients. The biggest challenge for electronic questionnaires is low response rate, which is a crucial factor for external validity. To achieve a high response rate, studies show that personal studyinvitation, incentives and reminders are effective strategies.  Key words: Survey, electronic questionnaire, competence, trauma, course, evaluation.