Abstract
Stig Sæterbakken var som skjønnlitterær forfatter, essayist og samfunnsdebattant en sentral aktør i det norske litterære landskapet. I hans essays formidlet han et syn på litteratur med en forkjærlighet for det dystopiske og moralsk grenseoversekridende. Denne studien ser på Sæterbakkens litteraturformidling i essayet Osean av ømhet som omhandler de kontroversielle svenske romanene Äldreomsorgen i Övre Kågedalen (1992) og Förensligandet i det egentliga Västerbotten (1998) av Nikanor Teratologen, og hvordan Sæterbakkens gjør bruk av overskridelse og negasjon som sentrale momenter i sin argumentasjon om litterær kvalitet. Oppgaven ser på hvordan Sæterbakken gjør bruk av essaysjangerens muligheter gjennom en teoretisk og historisk karakteristikk av sjangeren. Videre behandler oppgaven Sæterbakkens tilnærming til de negative elementene i litteraturen, og hvordan han gjennom dem søker en overskridelse, det han selv benevner som det tredje stedet . Sæterbakken begrepsutvikling settes i sammenheng med den filosofiske utviklingen av det negative som estetisk kategori og vurderes kritisk.