| dc.description.abstract | Denne studien undersøker elevers vurdering av tekster på Internett. Nettekster kjennetegnes blant annet av at de ikke er autoriserte, og de er sjelden intendert for skolebruk. Samtidig går norske elever ofte på nett når de skal finne kunnskap om et tema. Målet med oppgaven er å besvare problemstillingen Hva kjennetegner et utvalg VG3-elevers vurdering av nettekster som faglig kilde? Studien fokuserer særlig på hva som avgjør om elever stoler på og bruker tekster på nettet når de skal arbeide med en skoleoppgave, og hvorvidt de møter tekster på nett med en kritisk tilnærming. Problemstillingen blir besvart gjennom kvalitative forskningsintervjuer, der syv VG3-elever har vurdert tre forskjellige nettekster. Studien besvares gjennom både induktiv og deduktiv metode, og studiens teoretiske utgangspunkt er retorisk teori. Analysen av elevenes egeninitierte vurderinger av de tre tekstene, viser at informantene har få felles strategier for vurdering av tekster på nett til bruk i skolen. Det klareste felles kjennetegnet på elevenes egenvurdering av tekstene, er at informantene i liten grad ser ut til å ta initiativ til å vurdere tekstene kritisk. Videre viser analysen at alle informantene kjennetegnes av at de måler tekstenes troverdighet opp mot egen doxa. Dersom noe høres sannsynlig ut, anser informantene informasjonen som korrekt. I tillegg peker analysen på at elevene er lite kritiske til avsendere som virker profesjonelle og seriøse, og de ser sjeldent ut til å vurdere disse avsendernes eventuelle hensikter med tekstene. Elevenes vurderinger ser dermed ut til å være mer preget av antagelser, enn kritisk bedømmelse. Elevsitatet som er studiens tittel, «Ja, det høres jo sant ut», kan derfor illustrere elevenes vurderinger. Oppgaven antyder dermed et gap mellom hva læreplanen Kunnskapsløftet legger opp til at VG3-elever skal gjøre når de vurderer tekster, og hva de faktisk gjør. | nor |