| dc.description.abstract | Sammendrag Problemstilling: Hvordan opplever mødre til barn med ADHD og tilleggsvansker leksesituasjonen? Problemstillingen er operasjonalisert i fire forskningsspørsmål: 1.Hvilke type hjelp ønsker foreldrene? 2.Hvilke beskyttelsesfaktorer tar foreldrene i bruk? 3.Hvordan opplever foreldrene at leksene er tilpasset barnet? 4.Hvordan hjelpe foreldrene å være tydelige og støttende voksne? Hensikt: Den overordnede hensikten med oppgaven var å beskrive og undersøke hvordan mødre til barn med ADHD og tilleggsvansker opplever leksesituasjonen. Noen foreldre strever, mens andre lykkes. Hvilke suksesskriterier benytter de foreldrene seg av som lykkes i leksesituasjonen? Metode: Jeg ønsket å få et innblikk i informantenes personlige opplevelser gjennom direkte kontakt med dem. Det er mødrenes opplevelse som er kjernen i min problemstilling og det blir naturlig å anvende en kvalitativ tilnærming med forskningsintervju som metode. Jeg har utarbeidet en delvis semistrukturert intervjuguide. Det innebærer at jeg som forsker har brukt en intervjuguide, strukturert på tema, men med mer åpne spørsmål under hvert tema, slik at informantenes stemme kommer fram. Utvalget er kriteriebasert og består av fire informanter. Kriteriene er at de har barn mellom 7-11 år, med diagnosen ADHD og tilleggsvansker. Resultater: Mødrenes opplevelse å være foreldre til barn med ADHD og tilleggsvansker er krevende og de strever med å tilpasse foreldrerollen og seg selv. De kjemper for å få til et tettere samarbeid med skole og hjelpeapparat. Kurs om ADHD og evidensbaserte foreldreveiledningsprogram som «De utrolige årene» har gitt god effekt for alle fire. God kontakt med skole og veiledning fra BUP og PPT har vært viktige faktorer for å lykkes i foreldrerollen til barn med ADHD og tilleggsvansker. Mødrene i mitt datamateriale som opplever suksess i leksesituasjonen har et godt selvbilde, og er tydelige og støttende. Foreldrene står sammen og er enige, har klare mål, er strukturerte og tilpasser leksene etter behov. Mødrene har god kontakt med skole og hjelpeapparat, høyere utdanning og jobber fulltid. Mødrene tar i bruk ulike strategier for å mestre hverdagen, og de har aksept fra deres sosiale nettverk. Funnene i mitt datamateriale samsvarer i stor grad med funn som er gjort i lignende undersøkelser i USA og Europa. (SFI, 2012) ; (Trillingsgaard & Trillingsgaard 2013).Også andre norske avhandlinger støtter bildet av mødrenes opplevelse av å ha barn med særlige behov (Moen, 2014). For å bedre mødrenes hverdag kan flere faktorer spiller inn som tidlig innsats, støtte og hjelp fra skole og hjelpeapparatet og det sosiale nettverkverket. Konklusjon: Mødrenes opplevelse av å ha barn med ADHD og tilleggsvansker er slitsomt men også givende. Et tettere samarbeid mellom hjelpeapparat, skole og veiledning/ kurs er nødvendig. BUP og PPT er i en unik posisjon til å veilede og støtte mødrene. Kvinner i min undersøkelse som opplever mestring i situasjonen, kjennetegnes med et forutsigbart liv, med fulltidsjobb, høyere utdanning, god helse og med sosialt nettverk. De fremstår som tydelige og støttende rollemodeller gjennom gode mestringsstrategier og bra selvbilde. Dette til motsetning til de som opplever å ikke mestre situasjonen like godt. Dette kan ha sammenheng med at deres liv er mindre forutsigbart der også mødrene har helsemessige og andre utfordringer. Nøkkelord: ADHD, dagligliv, familie, foreldre, hjem – skole, lekser, mestring, mødre, støtte. | nor |