Kommunikasjon i rådgivning

Abstract

På bakgrunn av faglitteratur som viser til at rådgivning er en sentral del av stemmelogopedisk arbeid ønsker studien å utvikle forståelse omkring hva rådgivningsprosessen innebærer, og hvilke kommunikative ferdigheter som kan være viktige for rådgiveren å ha bevissthet om i sin kommunikasjon til rådsøkere. I denne masteroppgaven presenteres et kvalitativ intervjuprosjekt som setter søkelys på hvilke erfaringer logopediske stemmerådgivere har med den kommunikative prosessen i møte med rådsøkere. Gjennom fire semistrukturerte forskningsintervjuer har problemstillingen blitt operasjonalisert ved å rette fokus på rådgivernes erfaringer med egen verbal og nonverbal kommunikasjon. I denne forbindelse har undersøkelsen blant annet satt fokus på språkbruk og stemmebruk hos rådgiveren. Den empiriske undersøkelsen har også bidratt til bevisstgjøring omkring hva den kommunikative prosessen i rådgivning innebærer, samt trukket frem kommunikative aspekter som kan ha betydning i prosessen med å endre en rådsøkers nåværende situasjon. Hvorvidt rådgiverne opplever å være bevisst sin språkbruk og stemmeføring har blitt belyst gjennom denne undersøkelsen. Samtidig har undersøkelsen utviklet en dybdeforståelse av de ulike delprosesser som rådgivning innebærer. Disse delprosessene kan forstås i sammenheng med den kommunikative prosessen som finner sted, hvor blant annet hjelp til å endre en atferd og ledelse av en dialogisk prosess er avhengig av rådgiverens evne til å følge den enkelte rådsøkers utviklingsprosess samtidig med at rådgiveren ikke må miste fokus på sitt faglige arbeid. Resultatene fra undersøkelsen har vist at logopediske stemmerådgivere erfarer at den kommunikative prosessen innebærer å hjelpe en rådsøker til å endre en stemmeatferd og at dette forutsetter en dialogisk prosess og en forforståelse av hvordan mennesker utvikler seg. Undersøkelsen har også vist at den kommunikative prosessen innebærer å bevisstgjøre en rådsøker på at han/hun har et valg om å endre sin nåværende situasjon. Funnene peker også på at rådgivning innebærer å lede en prosess og at rådgiveren således har en lederfunksjon. I denne forbindelse har undersøkelsen vist at rådgiverens språkbruk har betydning med tanke på å tilpasse sitt språk til rådsøkeres ulike forståelsesbakgrunner. Undersøkelsen har vist at logopediske stemmerådgivere har bevissthet omkring hvorledes de bruker ord og at stemmen som et nonverbalt aspekt ved deres kommunikasjon har betydning i samtale med rådsøkere. Dette intervjuprosjektet har bragt frem i lys noen aspekter ved rådgivningsprosessen som kan være interessant å utforske videre. Med andre ord kan det kvalitative prosjektet trolig ha bidratt til å belyse fenomener som kan være gjenstand for videre forskning.