| dc.description.abstract | Sammendrag: Tittel: Glade, trygge, aktive barn som lærer - Lærere om selvoppfatning og motivasjon hos elever med utviklingshemming ved bruk av Aktiv Læring Tema for studien: Studien handler om selvoppfatning og motivasjon blant elever med alvorlig og dyp utviklingshemming og hvordan metoden Aktiv Læring kan brukes i arbeidet med selvoppfatning og motivasjon i denne gruppen. Interessen for temaene selvoppfatning og motivasjon oppsto i arbeidet med barn med ulike grader av utviklingshemming og multifunksjonshemming der Aktiv Læring var en av metodene som ble brukt. Hvordan det psykososiale blir ivaretatt i møtet med elever som i utgangspunktet har kognitive eller somatiske vansker er noe som har opptatt meg. Undersøkelser har vist at utviklingshemmede elever har lavere motivasjon enn andre og at utviklingen av selvoppfatningen kan være forsinket (Evans, 1998, Kunnen & Steenbeek 1998). Motivasjon og selvoppfatning er faktorer som påvirker livskvalitet derfor er det viktige temaer i arbeidet med elever med utviklingshemming (Eknes, 2000). Formål og problemstilling: Formålet med oppgaven er å få kunnskap om hvordan man gjennom det pedagogiske arbeidet kan bidra til økt motivasjon for læring og en positiv selvutvikling hos elever med alvorlig og dyp utviklingshemming. Metoden Aktiv Læring har blitt studert for å se på hvilke elementer i denne metoden som kan ha innvirkning på elevenes motivasjon og selvoppfatning. Problemstillingen for oppgaven har vært: Hvordan kan den pedagogiske tilnærmingen Aktiv Læring påvirke selvoppfatning og motivasjon for læring hos elever med dyp og alvorlig utviklingshemming? Ut fra problemstillingen er tre forskningsspørsmål utformet: Hvordan henger begrepene selvoppfatning og motivasjon sammen? Hvordan opplever lærere selvoppfatning og motivasjon hos elever med dyp og alvorlig utviklingshemming? Hvordan oppfatter lærere at Aktiv Læring påvirker selvoppfatning og motivasjon hos elever med dyp og alvorlig utviklingshemming? Metode: Kvalitativ metode med hermeneutisk tilnærming er benyttet i studien. Semistrukturert intervju er benyttet for å få innblikk i læreres erfaringer og tanker rundt bruk av Aktiv Læring og effektene på elevenes motivasjon og selvoppfatning. Utvalget består av fem informanter som jobber som lærere for elever med dyp og alvorlig utviklingshemming og som bruker Aktiv Læring som metode i undervisningen. Intervjuene ble tatt opp og transkribert før de ble lagt inn i NVivo for koding og analyse. Fem temaer med undertemaer ble identifisert ved hjelp av en kombinasjon av teoristyrt og datastyrt koding: Aktiv Læring, motivasjon og selvbestemmelse, selvoppfatning, mestringsforventninger og lært hjelpeløshet. Funnene er presentert etter tema og diskutert opp mot relevant teori og forskning. Sentrale teorier som er brukt i studien er Sterns (2003) teori om utvikling av selvet, Rosenbergs (1979) teori om selvvurdering, Seligmans (1992) teori om lært hjelpeløshet, Banduras (1997) teori om mestringsforventninger og Deci og Ryans (1985) teori om selvbestemmelse. Funn og resultater: Ved å legge premisset om at dypt og alvorlig utviklingshemmede barn lærer på samme måte som andre bare saktere til grunn, kan kunnskap og teori om utviklingen på spedbarns- og småbarnsstadiet benyttes også på denne gruppen. Basert på tolking av informantenes bidrag sammen med litteratur om Aktiv Læring opp mot teorier om motivasjon og selvoppfatning ser det ut som Aktiv Lærings filosofiske tilnærming, læringsmateriell, dynamiske hjelpemidler og samspillsmetoder kan ha en positiv effekt på motivasjon og selvoppfatning hos elever med dyp og alvorlig utviklingshemming. Tilrettelegging av miljøet i AL slik at elevene får tydelige og forutsigbare tilbakemeldinger på alle sine initiativer, samtidig som de ikke blir forstyrret av for mange inntrykk som de ikke har kontroll over kan bidra til elevenes utvikling av agens og selv-handling og bidra til at elevene opplever større kontroll og blir tryggere. AL kan gjennom grundig kartlegging av den enkelte elevs forutsetninger og tilpasning av miljøet til elevens interesser bidra til at eleven får flere autentiske mestringsopplevelser som kan bidra til høyere mestringsforventninger og dermed økt innsats og utholdenhet sammen med en større tro på seg selv. At den voksne i AL tar hensyn til elevens emosjonelle utvikling i samspillet dem imellom beskytter eleven mot for høye forventninger og kan bidra til utvikling av selvoppfatningen. | nor |