Sykepleieres erfaringer i møte med pasienter med inoperabel kreft i tiden før kirurgen har informert om utfallet av operasjonen

Abstract

Formål: Utvikle kunnskap om sykepleieres handlingskompetanse ved ivaretakelse av kreftopererte pasienter som ikke er informert om dårlig prognose. Teoretisk forankring: Kims klient - sykepleier domene ble valgt som overordnet teoretisk perspektiv, for å se på hvordan fenomen i møtet mellom sykepleier og pasient kan bidra til ivaretakelse av pasienten før informasjonen er gitt. Forskning viser betydningen av tilpasset informasjon til kreftpasienter med dårlig prognose, håndtering av emosjonell omsorg i et teknologisk miljø, samt tilstedeværelse og bevaring av håp for uhelbredelig syke pasienter. Metode: Studien hadde et utforskende design, og fokusgruppeintervju var metoden for datainnsamlingen. Utvalget ble rekruttert fra to postoperative avdelinger ved to sykehus, 13 sykepleiere i alder 31 - 59 år, med 1.5 - 34 års erfaring med problemstillingen deltok og ble fordelt i tre fokusgrupper. To fokusgrupper hadde lang erfaring, en kort erfaring. Det ble brukt tematisk innholdsanalyse av intervjuene. Resultater: Sykepleierne syntes å balansere mange oppgaver før pasienten fikk informasjon om utfallet av operasjonen. Dette omfattet å ikke avsløre hvordan operasjonen hadde gått, håndtere pasientens behov for å vite, mestre overvåkningen, ha kontroll på egne følelser, inngi tillit og bidra til å bevare håp for pasienten. Sykepleierne med lang erfaring syntes å takle situasjonen bedre enn de uerfarne, ved å se betydningen av den enkelte pasientens behov for informasjon. Alle savnet mer tid til systematisk bearbeiding av situasjonene med debriefing eller veiledning. Konklusjon: I tiden før pasienten ble informert, syntes sykepleierne å innta distanse til pasienten, for å unngå og ubevisst formidle det de visste. Men de ønsket å kunne våge og være tilstede for pasienten for å inngi tillit, selv om de måtte holde følelsene tilbake. Ble det avsatt tid til bearbeiding av slike situasjoner opplevde sykepleierne å få anerkjennelse for det komplekse og utfordrende ved ivaretakelse av pasienten.

Purpose: To develop knowledge about nurses competence in taking care of cancer patients who are not informed about poor prognosis after surgery. Litterature review: The Kims client - nurse domain was chosen as the theoretical perspective, to look at how phenomena in the nurse - patient relationship can realize caring for the patient prior to the patient is given the information. Research reports the importance of adapted information to cancer patients with poor prognosis, handling emotional care in a technological environment, as well as presence and maintaining hope for incurable patients. Method: The study had an exploratory design, with focus group interviews as the method of data collection. Participants were recruited from two postoperative wards at two hospitals, 13 nurses aged 31-59 years, with 1.5 to 34 years of experience in such situations were divided into three focus groups. Two focus groups had long experience, one had short experience. Thematic content analysis of the interviews was performed. Results: The nurses seemed to balance many tasks before the patient was informed about the outcome of the surgery. This included not to disclose the result, handle the patient´s needs to know, managing monitoring, control their own feelings, build confidence and help maintain hope for the patient. The nurses with long experience seemed to handle the situation better than the less experienced. All wanted more time for systematic processing of the situations such as debriefing. Conclusion: In the time before the patient was informed, nurses seemed to distance from the patient, to avoid unconsciously mediating what they knew. But they wanted to be able to dear being present to inspire the patient confidence, although they had to hold back their feelings. When debriefing or guidance was offered the nurses felt they received recognition of the complexity and challenge in caring for the patient.