Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling: Denne oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet Språk, hørsel og statistisk læring hos barn som bruker høreapparat eller har språkvansker . Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Rikshospitalet. De fleste barn tilegner seg sitt morsmål uten noen form for eksplisitt læring. Det finnes likevel unntak, blant annet hos barn med spesifikke språkvansker; SSV. Svakere språkferdigheter kan få konsekvenser på ulike arenaer for disse barna, både i skole og arbeidsliv. Vi vet at arbeidsminne er en faktor som kan forklare språkvansker (Gathercole & Baddeley, 1990; Leonard, 2014), men arbeidsminne kan ikke forklare all varians for utviklingen av språkvansker. I denne oppgaven valgte jeg derfor å undersøke statistisk læring og oppmerksomhet hos disse barna. Saffran (2002) fremhever at statistisk læring er en mekanisme som ligger til grunn for språktilegnelse, da den er viktig for oppdagelse av strukturer i språket som barnet kan bruke i senere språklæring. Oppmerksomhet er viktig i informasjonsprosessering og læring (Atkinson & Shiffrin, 1968; Passer & Smith, 2008), fordi den velger ut hva vi tar inn og hvorvidt man evner å holde på input slik at læring kan finne sted. Finneran, Francis, og Leonard (2009), Spaulding, Plante, og Vance (2008) og Leonard (2014) fremhever at barn med SSV har begrensninger i oppmerksomhet. Formålet med studien var å undersøke om det er forskjeller på statistisk læring og oppmerksomhet hos barn med SSV og kontrollgruppen, samt hvilken rolle oppmerksomhet spilte for evne til statistisk læring. Følgende problemstilling ble valgt for studien: Er det forskjell på evne til statistisk læring og vedvarende oppmerksomhet mellom gruppene? Hvilken rolle spiller vedvarende oppmerksomhet for statistisk læring hos barn med SSV og barn med typisk utvikling? Metode: Utvalget i vår studie består av 49 barn. Av disse er 11 barn med SSV i fokusgruppen, og 38 barn i kontrollgruppen. En kvantitativ tilnærming ble valgt fordi vi har mange informanter og ønsker å sammenligne deres skårer på ulike tester. Vi valgte videre det ekte eksperimentelle designet i vår studie, da det introduserer påvirkning under kontrollerte vilkår (Befring, 2007). I min studie undersøkte jeg hvorvidt de avhengige variablene statistisk læring og vedvarende oppmerksomhet er relatert til deltakernes språkferdigheter. Statistisk læring ble undersøkt med et dataeksperiment som gjennomføres ved at barna først får en familiariseringsfase og deretter en gjenkjenningsfase som er selve testen på statistisk læring (Arciuli & Simpson, 2011). Oppmerksomhet testes visuelt med Leiter-R (Roid & Miller, 1997). Forsøksbetingelsene i studien er de to gruppene og deres språklige ferdigheter. I tillegg undersøkte jeg om det var en sammenheng mellom statistisk læring og vedvarende oppmerksomhet hos de to gruppene. Begge gruppene gjennomførte det samme testbatteriet bestående av språklige tester, en nonverbal evnetest, dataeksperiment for statistisk læring, test av nonordrepetisjon og arbeidsminne, oppmerksomhet og hørselstester. Analyse og resultater: Statistiske analyser ble utført med programmet SPSS (IBM, 2009). For å besvare problemstillingen sammenlignet jeg barnas skårer opp mot hverandre med bivariate korrelasjonsanalyser og t-tester. Resultatene viste at barna med SSV skåret signifikant svakere enn kontrollgruppen på statistisk læring. Videre hadde barna med SSV signifikant svakere evne til vedvarende oppmerksomhet. På den andre siden avdekket bivariate korrelasjonsanalyser ingen sammenheng mellom evne til vedvarende oppmerksomhet og statistisk læring. Forskningshypotesene mine om at barna med SSV ville skåre lavere enn kontrollgruppen ble bekreftet. Jeg antok også at det var en sammenheng mellom vedvarende oppmerksomhet og statistisk læring, men denne hypotesen ble ikke bekreftet. Årsaker til dette kan være at vi hadde et lite utvalg i studien. I tillegg kan oppmerksomhet være modalitetsavhengig slik at den visuelle ikke korrelerer med statistisk læring, samt at implisitt læring ikke er avhengig av oppmerksomhet for å finne sted. Studien har avdekket noen tendenser hos barna vi har undersøkt og de kan danne utgangspunkt for videre studier. Det er behov for mer forskning på denne gruppen, eksempelvis longitudinelle studier som følger opp barna over tid, samt undersøkelser med et større antall deltakere.