| dc.description.abstract | I denne litteraturgjennomgangen undersøkes effekten av kognitiv atferdsterapi mot skolevegring hos barn og unge. Jeg valgte å skrive om dette fordi jeg mener det er viktig med strukturerte, forskningsbaserte tiltak i behandlingen av barn og unge. Og fordi skolevegringsproblematikk er et felt som ikke ennå er blitt utforsket så mye i norsk sammenheng. Resultatene av denne studien kan ha betydning for praksis i forhold til behandling av skolevegrere i norsk skole. Skolevegring er en form for ugyldig fravær som skiller seg fra skulk ved at eleven ofte ønsker å gå på skolen, men at den ikke får det til på grunn av at det oppleves som vanskelig. Skolevegring er et komplekst tema som går under mange navn, eksempler er skolefobi og skoleangst. Denne oppgaven tar utgangspunkt i angstbasert skolevegring. Angst oppstår av en rekke ulike årsaker, og utviklingen av angst avhenger av individets risiko- og beskyttelsesfaktorer samt dets erfaringer. Angst karakteriseres av overdreven engstelse eller bekymring som kan ha sammenheng med et spesielt objekt, en situasjon eller mer dyptgående. Kognitiv atferdsterapi bygger på en grunntanke om at menneskers emosjoner og atferd blir påvirket av deres persepsjon av hendelser. I kognitiv atferdsterapi eksisterer det ulike teoretiske modeller for ulike lidelser, men felles for alle er at man arbeider med å endre tanker i ulike situasjoner, i håp om at følelser og handlinger også endres. En viktig del av terapien er å la modellen og strukturen i terapien drive endringsarbeidet. Dette gir muligheter for å behandle angstreaksjoner ved at individet lærer hva som er årsaken til angsten og alternative tolkninger av disse følelsene. Den metodologiske tilnærmingen som er benyttet er en litteraturgjennomgang av studier på feltet. For å undersøke styrken på studiene er det tatt utgangpunkt i validitetsspørsmålet (Cook og Campbell). Undersøkelsen bygger på seks intervensjonsstudier som tar utgangspunkt i kognitiv atferdsterapi mot skolevegring, samt to oppfølgingsstudier. Disse drøftes mot metodologiske krav samt empiriske funn og teori på feltet. Hovedfunnene i denne studien er at kognitiv atferdsterapi synes å være lovende som tiltak mot skolevegring. Spesielt fordi de inneholder behandlingselementer som bedrer angst, fobi, depresjon og styrking av selvfølelse. Effekten er derimot ikke entydig da denne gjennomgangen viser noen svakheter ved studiene, slik som frafall og mangel på kontrollgrupper. Derfor er det fremdeles et behov for videre forskning, og gjerne i norsk sammenheng. Studiene viser at problemene som barnet har kan være omfattende. Dette tyder på at tiltakene må være individuelt tilpasset, selv om manualbaserte programmer også anbefales, da de har vist effekt på spesifikke emosjonelle problemer som er vanlig blant barn med skolevegring. Eksempler på dette er angst, og fobi. Gjennomgangen i denne studien viser at kognitiv atferdsterapi kan være til nytte for barn med skolevegring, men det forebyggende arbeid ved skolene og i familiene er også viktig. Kognitiv atferdsterapi må ikke fungere som en ansvarsfraskrivelse for skolen, men som en behandling som er til hjelp i tillegg til andre tiltak. | nor |