| dc.description.abstract | Tema Dette prosjektet beskriver hvordan jeg har gått fram i en observasjonsundersøkelse, der jeg har rettet min oppmerksomhet mot temaet kommunikasjon i barnehagen, nærmere bestemt kommunikasjon mellom barn med særskilte behov og det pedagogiske personalet. Temaet er knyttet til tidlig innsats, som gjennom Stortingsmelding 18 (2010-2011) har vært rettet mot barn med særskilte behov, der formålet er å gi alle likeverdige utviklings- og læringsmuligheter så tidlig som mulig. Formål Denne undersøkelsen har hatt to formål. Det ene har vært å undersøke mulighetene for å styrke samspillet mellom personalet og barn med særskilte behov i barnehagen så tidlig som mulig. Det andre formålet har vært å se på betydningen av god kvalitet i kommunikasjonen. Jeg har derfor rettet blikket mitt mot det pedagogiske personalet, og sett på hvordan de har møtt barna for å bekrefte deres initiativ. Problemstilling Med utgangspunkt i bakgrunn og interesse for teori med vekt på betydningen av tidlig samspill som kan ha innvirkning på barnets utviklingsmuligheter og mulighet til å finne seg selv, har jeg valgt følgende problemstilling: "Hvordan bekrefter pedagogen barnets initiativ i samspillet, slik at barnet kan blir bedre kjent med seg selv, og dermed bli bedre rustet til å møte de ulike utfordringer som fellesskapet og samfunnet gir?" Metode Da det ble klart for meg at jeg skulle forske på det som skjer i relasjonen mellom barn og pedagoger i barnehagen, valgte jeg en kvalitativ forskningsmetodisk tilnærming. Undersøkelsen er basert på videoobservasjon i både strukturerte og ustrukturerte samspillsituasjoner. I tillegg har jeg brukt loggbok, feltnotater og samtaler. Prosjektets utvalg har bestått av to barn med ulike utfordringer og tre pedagoger; en språkpedagog, en støttepedagog og en musikkterapeut. Resultater Tross barnas ulike utfordringer i sitt samspill med omverdenen, har jeg møtt kompetente barn, og jeg har registrert deres mange initiativ som peking, smil, tramping med bena, stemmebruk med mer. Men jeg har også blitt oppmerksom på barn som tar få eller ingen initiativ. Det kommer fram i mine funn at pedagogene jobber for å få fram mer initiativ hos barn som i utgangspunkt tar lite initiativ, der pedagogene legger vekt på barnets ressurser. I mine funn fant jeg at pedagogene bekreftet barnets initiativ på mange måter. Det som karakteriserer deres tilnærming til barnets initiativ er: anerkjennende kommunikasjon, bruk av definisjonsmakt, felles oppmerksomhet, ulik oppmerksomhet, tilknytning, sensitiv og forståelsesfull tilnærming, speiling av barnets bevegelser og bruk av musikk. Jeg observerte at barna hadde mange felles opplevelser med pedagogene der deres initiativ blir møtt i en subjekt-subjekt-relasjon, der både barnet og de voksne bidro til felles oppmerksomhet i samspillet. Gjennom mange av de måtene pedagogene har bekreftet barnets initiativ på så vil trolig det være med på å bidra til at barna blir bedre rustet til å møte de ulike utfordringer som fellesskapet og samfunnet gir. På den måten kan barna gjennom det subjektive selvet, som ifølge Stern (2003) er å bli klar over sitt eget indre og oppdage at menneskene rundt seg har et sinn, etablere fellesskap med andre. Men på den annen side vil jeg ikke vite helt sikkert hvordan barna opplever fellesskapet med sine omsorgspersoner og om de blir bedre kjent med seg selv. Dette er i tråd med hva Stern (2003) skriver om hvordan vi kan forstå barnets indre, der barnets subjektive opplevelse er grunnleggende i fornemmelse av selvet. Slik det kommer fram i mine funn, har jeg observert samspillsituasjoner der barna trolig ikke har blitt bedre kjent med seg selv. I et av eksemplene mine oppfatter jeg at barnet og pedagogen hadde ulik oppmerksomhet, og hvor pedagogen ikke alltid mestret å samkjøre oppmerksomheten. Dette er i tråd med hva Lorentzen (2013) forteller oss om betydningen av felles oppmerksomhet. Enkelte barn kan ha vansker med å samkjøre oppmerksomheten, derfor kan omsorgspersonen være en viktig bidragsyter i å hjelpe barnet til felles oppmerksomhet. Det er uansett vesentlig at de voksne ser hva barnet er opptatt av. | nor |