Læringsmiljøets betydning i arbeid med problematferd i skolen

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å belyse hvilke forhold ved skolens læringsmiljø som kan forebygge eller redusere elevers problematferd. Problematferd er en stor utfordring i skolen, og lærere opplever at de har liten kompetanse i å møte elever med atferdsproblemer på en hensiktsmessig måte. Forståelsen av problematferd har tradisjonelt tatt utgangspunkt i et individsentrert perspektiv. I dette perspektivet blir problemene forklart med mangler eller svakheter hos individet. I dag er det imidlertid vanlig å vurdere atferd ut i fra et systemperspektiv, der utvikling forstås som en gjensidig prosess mellom individuelle faktorer og miljøfaktorer over tid. For å kunne utvikle virksomme tiltak i skolen, er det derfor av betydning å identifisere miljørelaterte faktorer som kan forebygge eller redusere problematferd. Denne oppgaven retter fokuset på det kontekstuelle perspektivet i skolen. Litteraturstudie benyttes som metodisk tilnærming for å belyse oppgavens problemstilling. Dette innebærer å systematisk samle inn og vurdere forskning på det aktuelle fagfeltet. Med utgangspunkt i problemstillingen har det blitt foretatt søk i anerkjente relevante databaser. Søkeprosessen resulterte i 13 relevante studier. Dette er nasjonale og internasjonale studier av nyere dato (publisert mellom 2000 og 2015), som omhandler forholdet mellom en eller flere læringsmiljøvariabler og problematferd. De inkluderte studiene har ulike design, der både ekte eksperimentelle design, kvasi-eksperimentelle design, longitudinelle design og tverrsnittdesign er benyttet. Funnene fra studiene som er inkludert i denne litteraturgjennomgangen indikerer at det er en sammenheng mellom skolens læringsmiljø og elevers problematferd. Et positivt læringsmiljø var relatert til lavere grad av problematferd. Særlig viste det seg at gode sosiale relasjoner i klasserommet kan forebygge og redusere elevers problematferd. Lærer-elev-relasjonen ser ut til å ha størst betydning for problematferd hos de yngste elevene, og elev-elev-relasjonen ser ut til å ha størst betydning for problematferd hos elever på ungdomstrinnet. Dette kan ses i sammenheng med at emosjonell nærhet mellom lærer og elev er størst de første årene på skolen. Når elevene blir eldre søker de gradvis mindre støtte fra voksenpersoner, og er i stedet mer opptatt av å ha et nært forhold til venner. Videre ble det funnet at positive lærer-elev-relasjoner kan moderere den negative påvirkningen som svak selvregulering kan ha på utvikling av eksternalisert problematferd. Resultatene viste også at god relasjon med lærer kan fungere som en beskyttelsesfaktor mot utvikling av depresjon hos gutter med svak selvregulering. Det ble også funnet at positive lærer-elev-relasjoner kan moderere sammenhengen mellom foreldre-barn-konflikter og utvikling av eksternalisert problematferd, men ikke sammenhengen mellom foreldre-barn-konflikter og utvikling av depressive symptomer. Også autonomi og medbestemmelse, regler og struktur, og samarbeid mellom skole og hjem ser ut til å ha en viss betydning for problematferd. Styrken på sammenhengene i de inkluderte studiene synes å være liten til moderat størrelse.