| dc.description.abstract | I Norge i dag har asylsøkerbarna rett på barnehageplass fra de er fire år. De fleste begynner i barnehagen med minimale norskspråklige ferdigheter. Dette studiet hadde som målsetting å kartlegge og beskrive på hvilken måte asylsøkerbarna kommuniserer den første tiden i barnehagen, hvordan de mestrer de språklige utfordringene og hvordan de generelt fungerer i barnehagehverdagen. Gjennom en kvantitativ surveymetode ble det sendt ut et spørreskjema via e-post til barnehager som tar imot asylsøkerbarn. Populasjonen i denne spørreundersøkelsen var samtlige barnehager i Norge som tar imot asylsøkerbarn fra asylmottakene. Når nettskjema ble sendt ut var det 127 asylmottak fra sør til nord. Hvis en regnet med at alle mottakene har en til to barnehager i sitt kontaktnett, innebar dette en populasjon på rundt 200. Det ble derfor ikke nødvendig å foreta en utvelging i denne undersøkelsen. Teoretisk sett skulle det være mulig å innhente komplette data fra en så liten og avgrenset populasjon, men i realiteten ble det vanskelig. Utfordringen var å få en oversikt fra asylmottakene over hvilke barnehager de hadde kontakt med. Den endelige listen telte 91 barnehager, og av disse var det 29 som responderte og svarte på nettskjemaet. De pedagogiske lederne på avdelingene med asylsøkerbarn ble valgt som informanter. Dette valget ble gjort både av etiske hensyn, og fordi de sannsynligvis har den beste kjennskapen til hvordan hverdagen i barnehagen er for disse barna. Ved hjelp av spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om hvorvidt barnehagene bruker hjelpemidler i kommunikasjonen med asylsøkerbarna, og hvordan kommunikasjonen fungerer. Videre ble det spurt om barnehagene har fått tilført ekstra ressurser på grunn av asylsøkerbarna, og om de har personale med minoritetsspråklig bakgrunn. Til sist ble informantene spurt om hvordan de synes asylsøkerbarna generelt fungerer i barnehagen med tanke på likeverdig deltakelse og læringsutbytte. På spørsmålet om noe kunne gjøres bedre for disse barna i oppstarten i barnehagen, fikk informantene utdype hvilke områder som de mente burde forbedres. Resultatene viste at nesten alle barnehagene som deltok i undersøkelsen brukte en eller annen form for alternativ og supplerende kommunikasjon, ASK, i kommunikasjonen med asylsøkerbarna den første tiden i barnehagen. Barna selv foretrekker å bruke orda de kan og supplere med kroppsspråk. Selv om barnehagene tilrettelegger for bruk av hjelpemidler, fungerer ikke kommunikasjonen tilfredsstillende for alle barna. Barnas ulike evner og forutsetninger fører til store individuelle forskjeller. Til tross for mangelfulle norskspråklige ferdigheter når de begynner i barnehagen, fungerer disse barna generelt bra med tanke på en meningsfull hverdag med likeverdig deltakelse og læringsutbytte. Antall asylsøkerbarn i barnegruppa, ekstra ressurser på grunn av asylsøkerbarna, og personale med minoritetsbakgrunn virket positivt inn på barnas generelle fungering. Områder som kunne forbedres var blant annet samarbeidet med asylmottaket og foreldrene, bedre kjennskap til barnets språk og kultur, bedre personaltetthet, at barnehagen har personale med minoritetsbakgrunn og kompetanseheving i barnehagen. | nor |